Trump-haterne klarer ikke beregne sitt publikum. De skyter spurv med kanoner og får en rekyl. Behandlingen av Roger Stone gjør ham til et symbol og et offer, en underdog man holder med. Amerikanere liker ikke maktmisbruk. Her med kona Nydia under rettssaken mot ham 15. november 2019. Foto: Yara Nardi/Reuters/Scanpix

Vi har ikke bare parallellsamfunn, vi har også parallelle univers. Ett av dem heter Aftenposten.

Norsk presse har helt siden 2016 ikke klart å få med seg hva som foregår i USA. I stedet har man aktivt forsøkt det motsatte: å klamre seg til Demokratenes skueprosesser og forsøk på å velte en lovlig valgt president.

Det går ikke en dag uten et nytt drama i Washington DC. Aftenposten er en blek avglans  av CNN og de andre Trump-hatende mediene.

Det alvorlige for nordmenn er at de samme mediene, politikerne og opinionsdannerne har gjort kampen mot hat og hets til to av de viktigste temaene for den ny ytringsfrihetskommisjonen. Det tredje er falske nyheter.

Alle tre handler om Donald J. Trump.

Den politiske klassen i Norge synes ikke ha noen kvaler med å henge seg på en mani som over tid må få følger for vårt atlantiske fellesskap hvis Trump gjenvelges. Det er merkelig at ikke norske medier og politikere tør å tenke tanken: Hvis Trump er den de sier han er, må dette være det eneste logiske svar. Eller tror de det skal gå over?

Dagens leder i Aftenposten er av en karakter som man skulle forsverge var mulig fra det som fortsatt er en dagsavis:

Den heter Et angrep på rettsstaten i USA og finnes merkelig nok ikke på nett.

For den som følger kampen mellom Trump og Demokratene fra dag til dag, er dette på et så infantilt nivå at det er vanskelig å finne ord.

Det er rent ut sagt bare sprøyt fra ende til annen.

Norske medier vil gjerne fremstille Trump som den angripende part, den som ødelegger rettsstaten USA. For å få et slikt regnestykke til å gå opp, må de skjære bort halve virkeligheten og kun lytte til de politikere og medier som har vært med på å organisere en overvåking, spionasje, undergraving og sabotering av kandidat Trump og president Trump.

Bevisene for en slik sammensvergelse er massive.

Norske medier vil ha et stort foklaringsproblem når Trump høyst sannsynlig vinner. I mellomtiden vil enda flere brikker ha falt på plass.

Hva slags oppgjør?

Hvorvidt det resulterer i tiltaler, gjenstår å se. Meningene er delte.

At nestleder for FBI, Andrew McCabe, ikke ble tiltalt, er utrolig, gitt at han selv har innrømmet at han løy fire ganger – tre ganger under ed.

McCabe går fri, mens Roger Stone skulle dømmes til mellom syv og ni år! For hva? For å ha løyet til Kongressen. Men var det ikke det også McCabe gjorde?

Vanlige amerikanere begynner å bli skikkelig forbannet. De ser et korrupt system der noen kan tillate seg hva som helst, mens andre blir dømt til lange straffer for bagateller.

Likhet for loven er et fundamentalt prinsipp for enhver rettsstat. Men amerikanerne ser det motsatte: De ser at Obama-Hillary-folkene kan tillate seg hva som helst.

Justisdepartementet er fullt av jurister som føler at de står over presidenten.

Aftenposten tror det er et brudd på rettsstatens prinsipper når justisminister William Barr griper inn og hindrer aktoratet i å legge ned påstander om strafferammer som er det dobbelte av snittet for voldtekt.

Norske medier tror at amerikanerne følger et parlamentarisk system. Det gjør de ikke. USA er en republikk. Presidenten er chief legal officer. Presidenten kan ta initiativet til å reise saker, han kan sparke FBI-sjefen og folk i National Security Council. Norske medier får det til å høres ut som han begår overtramp.

Slik nører norske medier opp under et Trump-hat som også er et USA-hat.

Hvem er det Norge skal lene seg på i en konflikt med Russland eller Kina?

Aftenposten får hendelsesforløpet feil: Barr reverserte ikke aktoratets påstander etter at Trump hadde tvitret, men før. De fire statsadvokatene ønsket at dommen skulle være et slag mot presidenten, slik Alexander Vindham, Maria Jovanovitsj og flere andre vitnemål i Kongressen var. Deres vitnemål ble pillet fra hverandre av Trumps advokater, men det får ikke Aftenpostens lesere vite.

Aftenposten er fortørnet på vegne av de fire juristene, som gikk da de ikke fikk viljen sin.

Avisen forteller ikke leserne hva slags jus Mueller og hans FBI har slått inn på: Man kan bli tiltalt for å lyve hvis en annen sier noe annet enn det man selv sier. Roger Stone ble også tiltalt for vitnepåvirkning og trusler fordi han sa at han skulle ta livet av bikkja til et vitne, som ikke oppfattet det som om han mente det.

Ni år?

Demokratene og Trump-hatende medier har pisket seg selv opp til et hat som gjør at ingen straff er for hard. Blant dem som ønsket at den var enda hardere, var John Dean, som var Richard Nixons løpegutt og betalte hans «rørleggere», som brøt seg inn hos Demokratene og dekket over løgnene. Dean fikk fire måneder.

Hatet finnes hos Demokratene og de Trump-hatende mediene. Det er god grunn til å frykte resultatet.

Dommer i Roger Stone-saken er Amy Berman Jackson, en Obama-oppnevnt dommer som påla Stone munnkurv overfor mediene, i seg selv et merkelig påbud i et fritt samfunn.

To av de fire etterforskerne har jobbet for Bob Mueller:

Prosecutors Aaron Zelinsky (pdf), Jonathan Kravis (pdf), Adam C. Jed (pdf), and Michael Marando (pdf) filed notices withdrawing from the case on Feb. 11. The move follows the department’s decision to override the sentencing recommendation of seven to nine years made by the federal prosecutors.