Vivek Kumar Sethi (privat foto) og Brynjar Meling. (foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix)
Gynekologen Vivek Kumar Sethi krevde at retten skulle pålegge Document å fjerne sakene avisen har publisert om dommen mot ham, men tapte fullstendig i Oslo byfogdembete, som avviste saken.
Advokat Brynjar Meling hadde på vegne av sin klient begjært en midlertidig forføyning som ville ha medført at Document måtte ha slettet eller anonymisert sakene avisen har publisert om gynekologen. Sethi ble i november dømt til 12 års fengsel for å ha voldtatt syv kvinner mens de var til undersøkelse som pasienter i hans private praksis.
Onsdag ettermiddag kom kjennelsen fra byfogden i Oslo: Saken ble avvist. Sethi tapte saken på alle punkter, og må betale Documents saksomkostninger på 34.500 kroner.
Document har siden onsdag bedt advokat Meling om en kommentar til kjennelsen, uten å få svar.
– Prinsipielt viktig avgjørelse
Avgjørelsen er prinsipielt viktig for offentlighet i rettspleien, sier Documents prosessfullmektig advokat Jon Wessel-Aas:
– Det er snakk om en alvorlig straffesak, hvor dømmende rett helt korrekt ikke har lagt noen begrensning på offentlig identifisering av domfelte. Dette et helt sentralt prinsipp i et demokratisk samfunn, og derfor er det viktig at Oslo byfogdembete ikke gjør unntak fra det.
Redaktørforeningen: – Meningsløs begjæring
Også leder av Norsk Redaktørforening Arne Jensen er fornøyd:
– Jeg er glad for at Oslo byfogdembete har forkastet en meningsløs begjæring om midlertidig forføyning overfor Document.no. Det må, slik jeg ser det, være langt høyere terskler for å gripe inn i ytringsfriheten og sensurere artikler på et norsk nyhetsnettsted.
Jensen konstaterer at Document har forholdt seg til en gyldig beslutning fra Nedre Romerike tingrett.
– Jeg registrerer for øvrig med glede at byfogdembetet også har vurdert realitetene i begjæringen, og konkludert med at det ikke foreligger såkalt sikringsgrunn – det vil si at begjæringen om midlertidig forføyning ble forkastet også på det grunnlaget.
Rustad: – Viktig avgjørelse
Både Document og ansvarlig redaktør Hans Rustad var saksøkt.
– Dette er en viktig avgjørelse. Jeg tør ikke tenke på konsekvensene, for hele den norske pressen, dersom vi hadde tapt denne saken, sier Rustad.
Rustad mener saken kan ses som et ledd i lawfare, en form for utmattelseskrig mot «uønskede» ytringer.
Lawfare (juridisk krigføring) defineres av Wikipedia som en form for asymmetrisk krigføring (avledet av warfare), som består i å bruke lovene og rettsapparet mot en fiende […], binde opp tiden deres, eller for å vinne en PR-seier.
– 34.500 kroner kan høres lite ut, men for en liten nyhetsbedrift som Document er det ikke ubetydelig, og hadde vi fått flere slike saker mot oss kunne konsekvensene fort ha blitt følbare, konstaterer Rustad.
Det er viktig at Document er tilkjent saksomkostninger, ikke alle medier har god råd, istemmer Wessel-Aas.
– Det er også fint at avisen har fått støtte fra Redaktørforeningen, for dette er en sak som dreier seg om alle norske mediers rett til å informere befolkningen om hva som foregår i norske domstoler, fastslår advokaten.
Jon Wessel-Aas har arbeidet mye med medierett og ytringsfrihet i sitt virke som advokat, og regnes som en av landets fremste på feltet.
Retten forbød identifisering
Document publiserte 1. februar en nyhetssak om dommen mot Sethi samt en artikkel med utdrag fra dommen.
Helsetilsynet hadde allerede fratatt Sethi autorisasjonen som lege da Nedre Romerike tingrett i november dømte gynekologen til tolv års fengsel for blant annet å ha voldtatt syv pasienter mens de lå i gynekologstolen. Han er også dømt til å betale ofrene tilsammen nær én million kroner i erstatning. Dommen er anket.
Tingretten bestemte først at dommen bare kunne gjengis offentlig i anonymisert form, og retten skjermet dermed gynekologens identitet.
Omgjorde beslutningen
Norsk Redaktørforening anket etter initiativ fra Document tingrettens forbud inn for Eidsivating lagmannsrett på vegne av norsk presse, men før saken kom opp for lagmannsretten omgjorde Nedre Romerike tingrett sin beslutning.
Parallellt med at Document mottok prosessvarsel om midlertidig forføyning, anket Brynjar Meling på vegne av sin klient kjennelsen om å oppheve anonymitetskravet til Eidsivating lagmannsrett.
Meling begjærte i tillegg lukkede dører under Oslo byfogdembetes behandling av saken, hemmelighold av sakens opplysninger samt anonymisering av partenes navn på rettens berammingsliste.
Skal behandles av Eidsivating
Retten forkaster begjæringen med henvisning til at det spørsmålet om anonymisering allerede er anket inn for Eidsivating lagmannsrett.
Retten tar utgangspunkt i at saksøkeren har begjært midlertidig forføyning med et anført hovedkrav som rettslig sett tilsvarer fullt ut det som Nedre Romerike tingretts beslutning er tuftet på. Oslo byfogdembete må i forføyningssaken i så fall ta stilling til det som Nedre Romerike tingrett har fattet beslutning om – og som er påanket til lagmannsretten.
Dommer Rune Klausen ved byfogdembetet påpeker at Document respekterte forbudet mot å identifisere Sethi inntil det ble opphevet.
Det er riktignok slik at forføyning som rettsmiddel står til disposisjon også når et søksmål om et hovedkrav er til behandling i domstolene. Når et søksmål eksempelvis er avgjort i første instans, må imidlertid forføyningskrav fremsettes for den domstol som har hovedsaken til behandling jf. tvisteloven § 32-4 tredje ledd. Dette står i klar motsetning til nærværende sak [..]
Sagt på alminnelig norsk: Spørsmålet om anonym gjengivelse av dommen er allerede anket inn for lagmannsretten. Da kan ikke Sethi/Meling samtidig be Oslo byfogdembete ta stilling til det som i realiteten er samme spørsmål.
Alle kunne identifisert – unntatt Document
Dommer Klausen påpeker at dersom Sethi hadde fått medhold i sin begjæring, og lagmannsretten etterpå opprettholder tingrettens avgjørelse, ville samtlige norske medier unntatt Document kunne identifisere Sethi.
Retten er enig med Document.no AS i at man ved å tillate begjæring om midlertidig forføyning fra Sethi kan risikere at en domstol (Oslo byfogdembete) pålegger ett rettssubjekt å anonymisere Sethi ved gjengivelse av straffedommen tilnærmet samtidig som lagmannsretten i ankesaken kan opprettholde tingrettens avgjørelse om at alle andre rettssubjekter står fritt til å offentliggjøre dommen uten å anonymisere Sethis navn. Dette er etter rettens syn et klart eksempel på at å åpne for bruk av midlertidig forføyning i dette tilfellet medfører «en sprengning av lovens eget prosessystem» [..]
Beslutningen fra Nedre Romerike tingrett gjelder fra den er avsagt og inntil overordnet domstol eventuelt bestemmer noe annet, fastslår dommer Klausen:
Det følger av lovens system at en annen, sideordnet domstol ikke kan treffe beslutninger som griper inn i den første domstols beslutning, herunder ved at forby noe for en part som den samme part tidligere har fått rettens tillatelse til.
«Begjæringen om midlertidig forføyning forkastes på dette grunnlaget.» konkluderer dommer Rune Klausen.
Les Oslo byfogdembetes avgjørelse (.pdf)