Mens spillet enda pågikk: Mulla Krekar på rettsmøte i Borgarting lagmannsretts tirsdag 27. januar 2015 i forbindelse med begjæring om å oppheve politiets beslutning om tvungent oppholdssted for Faraj Ahmad Najmudding (Mullah Krekar) på Kyrksæterøra.
Forsvarer Brynjar Meling, rettsmøtet administreres av tingrettsdommer Oddmund Svarteberg. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Så blir det endelig satt sluttstrek for Mulla Krekar-affæren: Justisdepartementet har gitt grønt lys for at han utleveres til Italia for å sone en dom på 12 års fengsel for terrorplanlegging.
Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett er kommet til at vilkårene for utlevering er oppfylt. Krekars anke til Høyesterett ble forkastet for kort tid siden.
Mulla Krekar kom til Norge i 1991 under falskt flagg. Han kom angivelig som flyktning og fikk asyl. Men han pendlet likevel til Irak, hvor han ble leder for terroristorganisasjonen Ansar al-Islam, som i årene 2001-2003 gjennomførte en rekke terroraksjoner og massakrerte flere tusen mennesker.
Det er mot denne faktiske bakgrunn at irakske myndigheter lenge har forlangt Krekar utlevert for å stå til rette for sine krigsforbrytelser i hjemlandet. Det har norske myndigheter avslått fordi Norge anser seg bundet av en internasjonal konvensjon. Krekar har i årevis stått på FNs liste over ettersøkte terrorister.
Og ikke nok med det: Norske domstoler opp til og med Høyesterett har stemplet Krekar som en fare for rikets sikkerhet. Likevel det samme kongeriket beskyttet krigsforbryteren og endog sørget for hans livsopphold.
Også krigsforbrytere fra andre land har fått beskyttende opphold i Norge. Det gjelder krigsforbrytere fra 1990-årenes borgerkriger på Balkan og folk som deltok i nedslaktingen av 800 000 mennesker i borgerkrigen i Rwanda i 1994.
For ordens skyld: Denne spaltist er motstander av dødsstraff i straffesaker – ikke bare fordi fullbyrdet straff er uopprettelig og at gjenopptakelse av straffesaker med frifinnelse er utelukket, men også fordi dødsstraff krenker livets ukrenkelighet.
Men det må gjelde helt andre regler i krig og for deltakelse i folkemord. Selve situasjonen skaper en ny rettsorden. Norge er selv et godt eksempel på dette. Dødsstraff ble avskaffet i 1905, men gjeninnført under 2. verdenskrig. London-regjeringens provisoriske anordning ble etter frigjøringen stadfestet i lovs form av Stortinget. I rettsoppgjøret etter krigen ble i alt 38 dødsdommer fullbyrdet.
Det var den situasjonen krigen skapte som ble selve rettskilden for dødsstraff. Vi har ikke fantasi til å forestille oss at Vidkun Quisling skulle blitt idømt livsvarig fengsel, for så å bli løslatt etter 20 år og kunne spasere på Frogner i Oslo sammen med fru Maria. Om noe tilsvarende hadde skjedd med krigsforbryteren Henry Rinnan, ville han etter endt soning ha levd i høyst to timer før ofrenes straff innhentet ham.
For 40 år siden fjernet Stortinget også dødsstraffen fra den militære straffelov. Dette er bare en symbolsk bestemmelse. Hvis Norge på ny skulle rammes av krig, vil det etter oppnådd fred garantert bli innført lovhjemler med tilbakevirkende kraft for å ta et nødvendig oppgjør med landsforrædere og krigsforbrytere. Noe annet ville vært politisk umulig og i dyp konflikt med den folkeopinionen all lovgivning har som kilde.
Skiftende regjeringer har i årevis utvist en ynkelig holdning i Mulla Krekar-saken. Lojaliteten til et internasjonalt dokument har veid tyngre enn hensynet til det norske folks sikkerhet. Krekar har vært en nasjonal trussel, som nå blir eliminert.
Etter 1945 rømte tyske nazi-krigsforbrytere til Argentina. Et halvt århundre senere fant krigsforbrytere i Asia og Afrika et fristed i Norge.
Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
