Carl I. Hagen på FrPs landsmøte på Gardermoen 5. mai 2019. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

– Jeg skulle aldri ha gitt min forhåndsstøtte til Bondevik II-regjeringen. Det var min største feil. Når noen nå sier vi skal være godvenner med Høyre, sier jeg nei. Høyre forstår kun rå makt!

Carl I. Hagen er ikke på vei ut av politikken. Selv om han kan ha hatt sin siste arbeidsdag på Stortinget etter 32 år og 34 dagers tjeneste, er det en munter, opplagt og som alltid meningssterk veteran som uten forbehold vil ha en bred debatt om FrPs veivalg frem mot neste stortingsvalg.

Da IS-kvinnen og hennes barn vant frem med sin forhandlingstaktikk vis-à-vis regjeringen og kom «hjem», ble en kile sprengt i fireparti-samarbeidet. FrP gikk ut av regjeringen. Carl I. Hagen forsvant ut av Stortinget, kanskje for siste gang, ferdig med sin jobb som vararepresentant for FrP fra Oslo. Tilbake til Oslo-benken kom hans arvtaker som partileder, Siv Jensen. Hun var ferdig som finansminister, men er fortsatt partileder.

Denne litt useremonielle og brå avslutningen av Carl I. Hagens lange karriere på Stortinget ser ikke ut til å ha gjort en av norsk politikks største politiske dyr noen som helst skade. Carl I. er tilbake!

«Min største feil»

Fylkesstyret i Oslo FrP har vedtatt en resolusjon som kan presse frem et veivalg for FrP ved neste landsmøte. Saken ble slått stort opp i Dagbladet. Ser du behov for en debatt om hvilken vei partiet nå bør ta, og støtter du denne resolusjonen?

– Jeg ønsker debatten velkommen. Det er på tide at Fremskrittspartiet, etter nesten 6½ år i regjering, og med primærpolitikken nesten borte, at partiet tar en gjennomgang av hvilken profil partiet skal legge seg på mot 2021. Hvilken strategi partiet skal legge opp til.

– Mitt syn er at FrP nå bør få en enkel og klar målsetning mot 2021, og det er størst mulig oppslutning.

– Andre vil kanskje si at, ja, vi skal ha størst mulig oppslutning, men vi skal også være godvenner med Høyre, og kanskje med Venstre og KrF. Det sier jeg nei til.

– En av mine største feil var at jeg var godtroende og naiv overfor blant annet Kjell Magne Bondevik. I den forstand at etter valget i 2001, hvor vi ble det nest største borgerlige partiet, så begynte Bondevik og Høyre og Venstre å forhandle ute på Sem hovedgård i Asker. Vi fikk ikke være med. Bondevik sa at avstanden er for stor mellom KrF og Fremskrittspartiet.

– De forhandlet ferdig, vi hadde et gruppemøte, med spørsmålet: Skal vi offentlig si at vi heller vil støtte en Bondevik II-regjering enn å fortsette med Jens?

– I prosessen etter valget hadde vi hatt en pressekonferanse hvor jeg sa: Hør nå her, Jan Petersen, du må ikke gå rundt og tro at du kan bli statsminister. For Høyre var jo større enn KrF. KrF og Kjell Magne Bondevik er overhodet ikke interessert i noen regjering uten at han selv blir statsminister, så kutt ut den tanken. Jan Petersen har nesten ikke snakket med meg etter det. Men han skjønte det, jeg satte jo ord på det alle visste.

– Bondeviks interesse var først og fremst Bondeviks interesser.

– De tre partiene laget da til slutt en avtale, og da hadde vi gruppemøte. Spørsmålet var om vi skulle ta stilling til om vi heller ville ha en regjering basert på Sem-avtalen enn en regjering med Jens. Vår gruppe vedtok, på min anbefaling, mot én stemme, at det skulle vi. Men det skulle vi aldri ha gjort.

– Min holdning var jo at hvis vi er en ansvarlig, seriøs samarbeidspartner i Stortinget, så ville man kunne utvide regjeringsgrunnlaget med Fremskrittspartiet i 2003, og få en flertallsregjering.

– Vi holdt oss i størrelse, vi var seriøse og ansvarlige.

– Jeg ringte da først Jens, og sa: Morna, Jens. Så ringte jeg Kjell Magne og sa at vi støtter dere. En halv time senere sendte Jens ut melding om at han ville gå til Kongen dagen etter og melde sin avskjed. For gjennom vårt gruppevedtak var det etablert et flertall i Stortinget for en annen regjering. Inntil dét, var det ikke det.

– Jeg skulle aldri ha anbefalt at vi skulle signalisere vår støtte til en Bondevik II-regjering. Vi skulle bare ha sagt at vi tar ikke stilling. Da ville Jens ha fortsatt, levert budsjettet, trontale og fortsatt inntil han eventuelt ble felt.

– Så det var en av mine største feil.

Var du selv i tvil den gangen?

– Nei, jeg hadde så lenge arbeidet for å få et godt forhold til de borgerlige partiene, og jeg skjønte først senere at jeg hadde gjort en feil.

– Altså min plan om at vi skulle være seriøse og ansvarlige, hjalp ingenting. Det eneste de forstår, er rå makt.

– Det eneste Høyre forstår, det er rå makt.

– Hvis de eventuelt skal i regjering, basert på at de får støtte av Fremskrittspartiets mandater, så skal det forhandles knallhardt, og vi skal ha gjennomslag.

– Derfor er mitt råd om strategi: Størst mulig i 2021.

– Glem Høyre, og prøv å få Venstre og KrF godt under sperregrensen.

– Jeg tror fortsatt at jeg skal greie å få levert inn et grunnlovsforslag om å heve sperregrensen til 5 %. Det må gjøres før 1. oktober. Og hvis jeg ikke får innkalling til å møte på Stortinget som vararepresentant noe mer, skal jeg få en eller annen til å fremme det grunnlovsforslaget. Fordi vi trenger styringsdyktige regjeringsalternativer.

– Hvis vår målsetting er å bli størst mulig i 2021, så er det klart at vi må markedsføre vår primærpolitikk. Vi må stemme for alle forslag i Stortinget som vi er for, uavhengig av hvem som fremsetter det, og vi må stemme mot alle forslag som vi er imot, uansett hvem som legger det frem.

– Da får vi markedsført vår primærpolitikk.

Så da blir din konklusjon at ..?

– Mitt lange svar er at målet må være å se FrP størst mulig. Og da er våre primærstandpunkter viktige.

– Dette er viktig: Partiets politikk lages av tillitsvalgte, i lokallag, fylkespartier og til slutt landsmøtet. Der lager vi programmet. Det skal være basert på hva VI mener er mest fornuftig. Det er produktet.

Det lages av innspill fra medlemmer og lokallag?

– Ja, og vedtas på demokratisk vis, med flertall på landsmøtet. Produktet er programmet. Det er våre medlemmer og tillitsvalgtes meninger om hva som er best for landet på de enkelte områder.

Siv Jensen sier i denne saken fra Dagbladet at «vi er godt forankret som et liberalistisk folkeparti». Er du enig i den definisjonen?

– Jeg vil si det slik at vi er et liberalistisk folkeparti på den selvstendige nasjonen Norges grunn. Det er først og fremst økonomisk liberalisme som har vært kjennetegnet i Fremskrittspartiet. Det markedsøkonomiske, liberalistiske systemet som medfører automatisk at innad i nasjonen blir varer og tjenester produsert der de er best og billigst. Men det er i nasjonen.

Du har lange svar på kompliserte spørsmål, men slik er det vel i politikken. Et spørsmål som jeg imidlertid i grunnen allerede har fått svaret på, før du fikk sagt et eneste ord, var dette: 

Fauske FrP vedtok nylig at partiet skal være en trofast støttespiller til alternative medier. Nå intervjues du av oss, så hva mener du om dette forslaget?

Det at du velger å gi dette intervjuet til oss i Document, kan vel ikke tolkes annerledes enn at du gir din tilslutning til dette forslaget?

– Nei, det er helt riktig. Spørsmålet du stilte, er besvart ved at dere får dette intervjuet.

– Jeg synes Fremskrittspartiet bør støtte opp om de alternative mediene.

Intervjuet med Carl I. Hagen varte i nærmere to timer. Alt ble tatt opp på bånd. En ny sak vil bli publisert i morgen.