Gatebilde fra Oslo. Foto: @ Roy Vestfjord

I en stort oppslått kommentar over to sider i Dagbladet torsdag 6. februar med tittelen «Blir vi utsatt for et hvitt folkemord?» skriver kommentator Gunnar Thorenfeldt tilsynelatende om min ferske bok, «Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid».

Hovedproblemstillingen i boka er om masseinnvandringen til Norge – innvandrerbefolkningen nærmer seg én million – kan fortsette, uten at vi avvikler både Norges karakter av å være nasjonalstat for to folk, det norske og det samiske, og vårt særpreg som omfattende og omfordelende velferdsstat.

Det korte svaret, basert på mitt sosiologiske skjønn etter å ha vurdert empiri og teori på feltet, er nei, vi kan ikke fortsette dagens innvandrings- og integreringspolitikk uten å skade Norge både som nasjonalstat og velferdsstat.

En fortsettelse vil med nesten logisk nødvendighet forandre Norge vesentlig. Vi vil gå fra en velfungerende nasjonalstat – i mange år kåret av FN til verdens beste land – til en flerkulturell stat, preget av flere konflikter, mer utrygghet og økte sosiale forskjeller. Og vi vil forrykke balansen mellom inntekter og utgifter i velferdsstaten. Særlig flyktninginnvandringen bør stoppes helt inntil vi har et bedre grep på situasjonen. Vi må også gå tilbake til det som alltid har ligget til grunn for asylinstituttet: at det er en midlertidig beskyttelse stater kan gi til personlig forfulgte dissidenter. De mest uheldige økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvensene av innvandringen er den vi importerer fra patriarkalske klankulturer og lavtillitssamfunn, med lite relevant kompetanse og med religiøse forestillinger som ikke har vært igjennom verken reformasjon eller moderne (natur)vitenskap.

Det sentrale innholdet i boka berøres ikke i Thorenfeldts kommentar, som i stedet framstiller boka som et personlig angrep på seg og sin samboer, med nordafrikansk og muslimsk bakgrunn, og som en høyreekstrem tekst preget av krigsbegreper.

Dette er pussig og usaklig.

Det er pussig fordi jeg i boka nettopp bruker fleretniske pardannelser som et eksempel på noe vi bør ha mer av; det representerer en frivillig assimilering som trengs for å få til en inkluderende nasjonalisme, som jeg eksplisitt støtter.

Det er usaklig fordi alle som har lest boka og omtalt den så langt, tvert imot har lagt vekt på at den har et sobert språk, preget av såkalt innestemme.

I boka tar jeg opp en mange teorier og resonnementer, og gjør greie for dem. Noen avsnitt er viet til «White Genocide»-forestillinger, og i boka er disse avsnittene perifere. Slik introduserer jeg tema: «Et ytterliggående eksempel på demografisk frykt, er en «teori» som kalles white genocide, forestillingen om at det foregår et folkemord på den hvite rasen. Den inngår i tankeuniverset til en rekke terrorister, da gjerne i diverse (anti-semittiske) konspirasjonsmessige utforminger.»

Jeg kan lite om dette idéuniverset selv, og støttet meg kun til professor Eric Kaufmann, som har forsket på migrasjon og nasjonalisme i tjue år. Han drøfter ulike elementer i de ikke-konspirasjonsorienterte variantene av «teorien» i boka «Whiteshift. Populism, Immigration and the Future of White Majorities» (2018), og gir den delvis rett på noen punkter. Drøftelsen er i tråd med akademiske standarder. Kaufmann er en anerkjent forsker, og – like lite som undertegnende – fortjener han å trekkes ned i en høyreekstrem gjørme, slik Thorenfeldt gjør et pussig og usaklig forsøk på.

Halvor Fosli er forfatter og sosiolog. I desember 2019 utga han boken «Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid» på Document forlag. Vi takker forfatteren for hans vennlige tillatelse til å gjengi innlegget som ble trykket i Dagbladet 11.02.20.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!