Matteo Salvini i Senatet i Roma rett før avstemningen i saken mot ham den 12. februar 2020. Foto: Guglielmo Mangiapane / Reuters / Scanpix.

Et flertall i det italienske Senatet bestående av Femstjernersbevegelsen og venstresiden har sagt ja til å oppheve Matteo Salvinis parlamentariske immunitet i forbindelse med rettsforfølgelsen av den tidligere innenriksministeren for hans håndtering av de 131 migrantene ombord på det italienske kystvaktskipet «Gregoretti» i juli i fjor.

Salvini hadde hindret ilandstigning av migrantene i fire dager i påvente av forsikringer fra andre EU-stater om at de ville ta hånd om dem, innen migrantene fikk forlate skipet på havnen i Augusta på Sicilia den 31. juli 2019.

Slik tilfellet har vært ved flere andre anledninger av samme type, ble Salvini anmeldt blant annet for frihetsberøvelse av migrantene. Påtalemyndigheten i Catania på Sicilia anbefalte å henlegge «Gregoretti»-saken, men spesialdomstolen for statsråder i det samme rettsdistriktet besluttet likevel å be Senatet om tillatelse til å gå videre med saken – en tillatelse som nå altså er gitt.

I en kommentar til Senatets avgjørelse sier Matteo Salvini at han ikke er bekymret, at han ikke har gjort annet enn å forsvare Italia, at han er stolt av det og ville ha gjort det igjen, samt at han har full tillit til rettsvesenet. Jeg er overbevist om at saken vil bli henlagt, skriver Salvini på Twitter.

Det er tredje gang at Salvini av likelydende grunner er involvert i en prosess utgått fra en spesialdomstol for statsråder.

Migranter vinker etter å ha gått i land fra det italienske kystvaktskipet «Diciotti» på havnen i Catania på Sicilia den 26. august 2018. Foto: Antonio Parrinello / Reuters / Scanpix.

Den 19. februar 2019 anbefalte det italienske senatets immunitets­komité å si nei til begjæringen fra en av spesial­domstolene om straffe­forfølgelse av Salvini for håndteringen av «Diciotti»-affæren, hvor den daværende innen­riks­ministeren også forhindret iland­stigning av migranter i flere dager. Måneden etterpå tok Senatet anbefalingen til følge.

Den 21. november 2019 avviste spesialdomstolen for statsråder i Roma å tiltale Salvini for maktmisbruk og tjenesteforsømmelse under håndteringen av situasjonen med de 65 migrantene som i april befant seg ombord i skipet «Alan Kurdi» tilhørende den tyske NGO-en Sea-Eye. Domstolen fant at lovbrudd ikke kunne påvises, og prosessen fant dermed aldri sted.

Skipet «Alan Kurdi» befinner seg 34 nautiske mil fra Libya med migranter ombord den 5. juli 2019. Foto: Sea-Eye / sosiale medier via Reuters / Scanpix.

I februar 2019 var utfallet mer eller mindre gitt fordi Lega, partiet Salvini leder, befant seg i regjering sammen med Fem stjerner, en koalisjon som hadde flertall i parlamentet.

I november var Salvini ute av regjering, og uten støtte fra Fem stjerner, som nå er i regjeringskoalisjon med venstresiden i stedet, fikk rettsforfølgelsen gå et skritt lenger, men uten at det endte med rettssak mot ham.

Denne gangen åpner altså Senatet for at en spesialdomstol igjen kan ta ut tiltale mot Salvini. Det er et åpent spørsmål om den kommer til å gjøre det, og gitt politiseringen av det italienske rettsvesenet kan den vurderingen bli vel så mye politisk som juridisk.

Salvini sier at den sittende regjeringen ikke holdes sammen av annet enn frykt for nyvalg, og mer enn antyder at rettsforfølgelsen av ham er et forsøk på å kvitte seg med en formidabel politisk motstander. Grunnloven krever ikke nyvalg før 2023, og det er knyttet spenning til om den sittende regjeringen holder ut så lenge.

Selv etter at Lega forlot regjeringen i fjor sommer, har partiet ligget stabilt over 30 prosent på meningsmålingene. Sammen med Fratelli d’Italia (FdI), som er Legas nære allierte og har stabilisert seg på over 10 prosents oppslutning, ville Salvini være snublende nær et rent flertall dersom det var valg i morgen.

Skjermbilde: Poll of Polls.

Noen kritikere av den tidligere innenriksministeren hevder at Salvini egentlig ikke har noe i mot å bli rettsforfulgt, siden det juridiske sirkuset kan resultere i større sympati for ham blant velgerne.

For Fem stjerner skaper stemmegivningen i dag et forklaringsproblem: Hvorfor var Salvinis opptreden i regjeringen de satt sammen i, akseptabel så lenge regjeringen holdt, men uakseptabel etter at den sprakk?

Også for dommerne er saken delikat, selv om de skulle nære antipati mot Salvini. Tar de sjansen på å dømme landets mest populære politiker til innesperring for å ha fulgt en politikk som et stort flertall har støttet i meningsmålinger? Neppe, men man vet jo aldri.

Selve prosessen kan uansett være til heft for Salvini, og dermed kan det ikke utelukkes at det tas ut tiltale og at saken kommer opp. Den avgjørelsen ligger hos dommeren for de innledende undersøkelser (giudice per le indagini preliminari – GIP), som har myndighet til å avgjøre om begjæring om henleggelse skal tas til følge.

Parallellene mellom Trump og Salvini er åpenbare: Deres politiske motstandere klarer ikke å beseire dem politisk, og forsøker juridisk i stedet. Det lykkes ikke i USA, og sjansene er store for at det heller ikke lykkes i Italia.

Den 31. mai er det regionalvalg i seks av Italias 20 regioner fra nord til sør, flere av dem folkerike og politisk-symbolsk viktige. Utfallet av disse valgene vil gi en pekepinn om velgernes reaksjon på sirkuset.

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 395 til 250 kroner!