Statsminister Erna Solberg (H) under Stortingets spørretime onsdag 12. februar. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Det ble ingen god dag for statsminister Erna Solberg da hun i dag (onsdag) måtte svare for seg i Stortingets spørretime.
Formiddagen ble tilsvarende god for Jonas Gahr Støre og Marit Arnstad – de parlamentariske lederne for henholdsvis Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Også Fremskrittspartiets Siv Jensen og Jon Georg Dale bidro til at statsministeren kom alvorlig på defensiven.
Hele Stortinget har minst ørten ganger fastslått at sjøtransport skal være en viktig norsk næring. Nå viser det seg at norske lastefartøyer som går langs norskekysten, og bare anløper norske havner, i økende grad bemannes av utlendinger som godtar en timelønn på 30-40 kroner.
Jonas Gahr Støre påviste i spørretimen at utredninger viser at EØS-avtalen gir norske myndigheter handlingsrom til å rydde opp, slik at også nordmenn kan oppnå vanlig norsk lønn og mønstre på. Til det oppholdt statsministeren Stortinget med løsprat. Om det er nordmenn eller østeuropeere som bemanner norske skip som bare betjener norske havner, er altså av mindre interesse for landets statsminister.
Tilsvarende gjelder Erna Solbergs interesse for arbeidsvilkår for nordnorske fiskebruk. Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth opplyste at utenlandske sesongarbeidere arbeider på enkelte fiskebruk i Nord-Norge for mindre enn knapper og glansbilder. Dette gjør at disse bedriftene kan overby konkurrentene i kampen om råstoffet. Det skaper en konkurransevridning hvor seriøse bedrifter med norske arbeidsvilkår blir tapere. Utbytting av utlendinger gir økt utbytte.
Også her utviste Erna Solberg en likegyldig mangel på engasjement.
Marit Arnstad etterlyste hva som er arbeidsoppgavene til Regjeringens nye statsrådpost – distrikts- og digitaliseringsminister. – Statsråden har verken makt eller penger, fremholdt Arnstad, som sa at den nye statsrådposten bare er en «lynavleder» for å bøte på Høyres sterkt svekkede stilling i Distrikts-Norge.
Statsministerens ordrike svar avklarte knapt noe, selv for Høyre-folk.
Siv Jensen tok opp det påfallende at allerede åtte dager etter at Miljødirektoratet hadde fremlagt en rapport om såkalt «klimakur», meldte Regjeringen inn forhøyede ambisjoner for klimapolitikken. Jensen påviste at dette verken er kostnadsberegnet eller konsekvensutredet. Dale fulgte opp med å hevde at statsministeren synser om svært viktige spørsmål uten å vite hva dette koster, hvilke følger Regjeringens mål får for norske arbeidsplasser og om de har noen global effekt.
Statsministerens svar gjorde ingen klokere.
Vi ser nå hvordan Frexit gir Regjeringens ytterliggående småpartier et friere spill. Regjeringens juniorer er opptatt av symboler – og ikke minst hvordan folk kan plages med symbolpolitikk. Regjeringen har full anledning til å kjøpe klimakvoter for å oppfylle internasjonale ønskemål, men det har Venstre og Kristelig Folkeparti presset Høyre til ikke å gå inn for. Da blir nemlig nordmenn ikke fullt så plaget og livet mindre byrdefullt. Folk skal lide og ha dårlig samvittighet for ha et godt liv.
Den rødgrønne regjeringen var gjennom samme prosess hvor SV forlangte at tilvekst av skog, noe som absorberer 50 prosent av norske CO2-utslipp, ikke skulle telle med i klimaregnskapet. Da satte Jens Stoltenberg foten ned.
Nå for tiden har Erna Solberg ikke politisk kraft til å gjøre noe tilsvarende.
Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.