Rapporten ble publisert mandag, i forkant av den årlige konferansen, som samler høytstående politikere fra en rekke land for å diskutere sikkerhetssituasjonen i verden.

Fra Norge deltar statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Nato-sjef Jens Stoltenberg er også en selvskreven gjest.

Rapporten beskriver hvordan ideen om Vesten – og samholdet blant de landene begrepet tradisjonelt viser til – er under press, både internt og eksternt.

– En del av utfordringen er at vi har mistet en felles forståelse av hva det betyr å være en del av Vesten, skriver styreformann og ambassadør Wolfgang Ischinger i forordet til rapporten «Vestløshet». Samtidig er den ikke-vestlige delen av verden på fremmarsj, påpeker han.

– Årets konferanse er en mulighet ikke bare til å diskutere fred og sikkerhet i verden, men også å se på det vestlige prosjektet med nye øyne, skriver Ischinger.

Mens Vesten tradisjonelt har samlet seg om markedsøkonomi, liberalt demokrati, menneskerettigheter og internasjonale institusjoner, er samholdet blitt svekket over tid, heter det i rapporten. Fremveksten av nasjonalisme og illiberal politikk trekkes fram som årsaker til dette.

Det påpekes også at Vesten i mindre grad viser vilje og evne til å gripe direkte inn i internasjonale konflikter. Samtidig har Russland tatt en tydeligere og mer offensiv rolle. Frankrikes president Emmanuel Macron siteres i rapporten på at «Russland fremmer sine interesser til det fulle».

– Landet er tilbake i Syria, Libya og Afrika. De er til stede i alle kriser på grunn av våre svakheter eller feil, sier han.

Det forfatterne av rapporten altså har valgt å kalle «vestløshet», gjenspeiles også i internasjonale institusjoner. De skriver om Kina, som både markerer seg tydeligere i institusjoner der Vesten tradisjonelt har vært dominerende, men også satser på «parallelle» institusjoner som delvis utfyller og delvis utfordrer dem som allerede eksisterer.

At USA legger seg på en bilateral linje i handelskonflikten med Kina og ikke støtter opp om reformer i Verdens handelsorganisasjon (WTO), men tvert imot lammer organisasjonens evne til å håndtere konflikter, trekkes også fram.

Et lyspunkt for Vesten er at EU berømmes for evnen til stå samlet om kjerneverdiene og snakke med en felles stemme i brexitprosessen. Samtidig påpekes det at brexit fører til at unionen får mindre utenrikspolitisk tyngde.

For både EU og Nato omtales diskusjonene om finansiering som et tegn på at mange ikke har tatt inn over seg hva som står på spill.

– Dersom Nato eller EU skulle bli oppløst, vil diskusjoner om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar eller om små økninger i EU-budsjettet fremstå som smålige og kortsynte, heter det.

Den drøyt 100 sider lange rapporten, som tradisjonelt danner grunnlagt for debatter og samtaler på konferansen i München, tar også for seg en rekke andre aspekter ved internasjonal sikkerhetspolitikk. Tre regioner er viet hvert sitt kapittel: Middelhavet, Midtøsten og Sør-Asia. Det samme gjelder temaene klima, verdensrommet, teknologi og høyreekstremisme.

Sikkerhetskonferansen i München arrangeres i år for 56. gang. Den starter fredag og varer gjennom hele helgen, og arrangøren venter «over 500 beslutningstakere på høyt internasjonalt nivå». På gjestelisten står over 35 stats- og regjeringssjefer og 100 utenriks- og forsvarsministre.

Nord-Koreas viseutenriksminister skulle ledet landets første delegasjon til konferansen, men har meldt forfall. Begrunnelsen er tiltakene landet har innført for å hindre spredning av Wuhan-viruset.

En debutant som fortsatt er ventet til München, er Indias utenriksminister, Subrahmanyam Jaishankar.