Une Bastholm (t.h), Arild Hermstad og miljøbyråd i Oslo, Lan Marie Berg (t.v) under MDG sin valgkampåpning i forbindelse med kommunevalget 2019
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Miljøpartiet de grønne har helt fra starten hevdet å være et blokkuavhengig politisk parti – verken rødt eller blått, bare grønt.

Etableringen av Erna Solberg-regjeringen markerte skillene i norsk politikk på en mer tydelig måte. Høyre og Fremskrittspartiet fant hverandre i regjering og fikk Kristelig Folkeparti og Venstre som erklærte støttepartier. Etter et senere valg trådte de to mindre partiene også inn i Regjeringen.

Denne grenseoppgangen tvang MDG ned fra gjerdet. Det var ikke lenger mulig å agere som om blokkgrensene ikke fantes. Partiet ble en del av den røde blokken.

Kristelig Folkeparti ble etablert i 1933. 30-årene var en politisk urolig tid. KrF erklærte seg å stå utenfor de øvrige partiene – überparteilich, som tyskerne sier det. Men utviklingen gjorde at KrF falt ned på borgerlig side og har siden deltatt i alle borgerlige regjeringer på én nær. Politisk tyngdekraft krever at partiene velger side.

Politiske partier avsløres gjerne av selve tenkemåten. Når MDG-talsperson Arild Hermstad nå tar til orde for å forby lærebøker i skolen som inneholder bruk av kjøtt, forteller det alt om partiets tankesett.

Kjøtt fra vilt og husdyr har fra tidenes morgen inngått i menneskehetens diett. Godkjente skolebøker for barn og unge med orientering om kjøtt i kostholdet er ifølge Hermstad «et gufs fra fortiden».

Det er hans egne holdninger som minner oss om fortiden – om bokbålene i Hitler-Tyskland, hvor bøker makthaverne mislikte ble brent offentlig. Dette var et ledd i ensrettingen av tysk ånds- og kulturliv. MDG kan observere «gufs fra nåtiden» når det samme skjer i muslimske land i vår egen samtid. Hvis MDG får løpe linen ut, vil nordmenn med politisk ukorrekt diett en vakker dag få kjøttpolitiet på døren.

MDG er et totalitært parti som bærer mange av kommunismens kjennetegn. Det gjelder ikke minst motstanden mot den frie tanke og at folk selv skal være herre i sitt eget liv. Derfor gjelder det å bryte ned frihetstrangen ved å hamre inn en følelse av at folk gjør noe galt hvis de gjør noe annet enn det som de politisk korrekte elitene har bestemt. Når folk tar til seg uttrykk som «kjøttskam», «flyskam» og «bilskam» har de ensrettende kreftene vunnet. Det er alle totalitære makthaveres drøm å få kontroll over folks tanker. Når den selvstendige vilje er brutt ned, går ensrettingen lettere. Da vil folk med bøyd hode tilpasse seg det Makta har avgjort hva de skal ha på middagsbordet.

Vi ser hvordan den totalitære tankegangen griper om seg også i beslektede politiske miljøer. Det blir ingen leteboring etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljereservene er folkets eiendom, men folk skal ikke få kunnskap om sine egne eiendeler. Det er mindre is i Barentshavet enn før, men «iskanten» skal flyttes sørover og hindre oljeleting slik at folket skal holdes uvitende om det er noe der som de eier.

Den totalitære tankegangen viser seg også i forslaget om å forby oljeselskapene å annonsere for sin virksomhet. Equinor skal nektes å avertere etter medarbeidere.

Det er et alvorlig politisk sykdomstegn at MDG-viruset har spredt seg også til demokratiske partier. Uviljen mot å skape verdier og at folk skal ha noe å leve av, tar tak også på andre hold. Trondheim Arbeiderparti vedtok på helgens årsmøte å arbeide for at norsk oljenæring skal avvikles. Snart må vel sosialdemokrater forsverge å spise kjøtt for å beholde medlemskapet.

Arbeiderpartiets legendariske partisekretær Haakon Lie omtalte 1970-tallets fremvekst av totalitær tankegang i AKP (m-l)-bevegelsen som «Den rødbrune pesten».

Hadde Haakon Lie levd i dag, ville han nok ha valgt en annen fargekombinasjon.

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.