Veterinær i Statens naturoppsyn (SNO) Jon Arnemo sørger for at den bedøvede ulvehannen har det bra. Den ett år gamle ulven har blitt bedøvet fra helikopter ved Ulvsjøberget ved Osen i Åmot i Hedmark. Ulven satmmer fra Slettåsflokken og skal bli radiomerket med GPS-sender før den slippes fri igjen. I tillegg tas det en del prøver. Radiomerkingen skjer på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD).
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Ap vil stemme for Sps forslag om å skyte to ulveflokker innenfor ulvesonen og endre loven for å gjøre det enklere å skyte ulv. Aps signaler uroer Venstre.

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget avgir torsdag sin innstilling til Senterpartiets forslag om å skyte 10–12 ulver i revirene Mangen og Rømskog i Akershus.

– Vi støtter Senterpartiet i den saken og kommer til å stemme for det, sier Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, til NTB.

Frp har imidlertid gjort det klart at de ikke kommer til å støtte Sp-forslaget, som dermed ikke får flertall.

Samtidig fremmet Barth Eide tirsdag et forslag som senker terskelen for å felle ulv.

– Vi er mye mer opptatt av å avklare grunnproblemene, som er at loven og rovviltforliket ikke stemmer overens. Vi kan ikke holde på sånn at vi bare lager enkeltvedtak om enkeltulver, sier han.

I forslaget om å endre naturmangfoldloven vil Ap klargjøre at Stortingets bestandsmål skal forstås som et maksimumsmål. Når målet om fire til seks kull er nådd, kan det i seg selv være nok til at myndighetene kan si ja til å felle dyr, hvis det ikke truer bestandens overlevelse og våre internasjonale forpliktelser.

Barth Eide begrunner forslaget med et behov for å dempe konfliktnivået og skape større samsvar mellom bestandsmålet og antallet ulver. En fersk kartlegging viste sist uke at det er så langt er påvist mellom 86 og 96 ulv i Norge.

– Vi har faktisk flere ynglende flokker enn det bestandsmålet tilsier. Derfor har vi et demokratisk problem, sier Ap-toppen, og fortsetter:

– Mange av dem som er mest berørt av dette, som driver med beitedrift og opplever mye rovvilt, merker at myndighetene ikke tar dette på alvor. Det må vi få orden på.

Venstres stortingsrepresentant Guri Melby erkjenner at dagens lovverk er krevende og skaper konflikt, men liker ikke det hun opplever er nye signaler fra Ap i rovdyrpolitikken.

– Dette kan i praksis føre til at ulv som er innenfor ulvesonen og ikke har gjort skade, kan bli skutt fordi vi har nok ulver, sier hun til NTB.

Melby mener forslaget bryter med dagens prinsipp om at de dyrene med størst skadepotensial, skal tas ut. Venstre-toppen mener Ap nå vil hoppe bukk over de vanskelige avveiningene rovviltnemndene gjør i rovdyrpolitikken. Hun tolker Ap slik at partiet lar husdyrene vinne fram og svikter rovdyrene.

– Det er en enkel løsning. Og jeg er usikker på om den er i tråd med Bernkonvensjonen, sier hun.

Melby understreker at Venstre ser på bestandsmålet som et minimumsmål, ikke et maksimumsmål. Partiet var ikke med på rovviltforliket på Stortinget i 2016.

Men Barth Eide avviser at Ap er på glideflukt i retning Sp i rovviltpolitikken.

– Absolutt ikke. Vi står bom fast på rovviltforlikene vi har vært med på, og beveger oss ikke en tøddel bort fra dem, sier han, og viser til behovet for å dempe konfliktnivået.

Også Frps Jon Georg Dale varslet sist uke at en lovendring vil komme hvis staten ikke når fram med sin anke i den såkalte ulverettssaken. Borgarting lagmannsrett slo nylig fast at to av fellingsvedtakene som regjeringen gjorde i 2017, var ugyldige. Saken blir nå anket inn for Høyesterett.

– Hvis dagens lov står i veien for Stortingets fastsatte bestandsmål, så er det loven det er noe i veien med, ikke bestandsmålet, sa Dale til NTB.