Sinn Fein-kandidat Thomas Gould og tilhengere av partiet jubler over foreløpige resultater fra opptellingen av stemmer etter valget i Irland den 9. februar 2020. Foto: Henry Nicholls / Reuters / Scanpix.

Det har vært valg til nasjonalforsamlingen i Irland denne helgen, og den store nyheten er at nasjonalistpartiet Sinn Fein ser ut til å bli jevnstort med de to tradisjonelle statsbærende partiene Fine Gael og Fianna Fáil – et resultat som innebærer en omveltning av det politiske systemet i landet.

Valgdagsmålinger tyder på at alle tre får en oppslutning på rundt 22 prosent av stemmene, melder BBC. Deretter er det et langt sprang ned til de grønne på ca. 8 prosent og Labour på 4–5 prosent. For Sinn Fein er resultatet en voldsom fremgang sammenlignet med oppslutningen på snaut 10 prosent ved forrige valg i 2016.

Irsk politikk har tradisjonelt vært av begrenset interesse for utenforstående, all den tid de to statsbærende partiene, begge konservative men med forskjellig forhistorie, lenge har dominert fullstendig og hatt nokså lik politikk i årene de har byttet på å sitte i regjering.

Suksessen for Sinn Fein, som har vært assosiert med terrororganisasjonen IRA og hvis hovedmål er et forent Irland, en sak som aktualiseres med Brexit, reiser spørsmålet om hovedlinjene i irsk politikk forblir faste, fremfor alt hva angår forholdet til Storbritannia.

For uansett hva fintellingen av stemmene vil vise, vil det i praksis bli svært vanskelig å danne en regjering uten at to av de tre største partiene er med i den, selv om Sinn Fein i teorien kanskje vil kunne danne en koalisjon med de røde, de grønne og de uavhengige. Både for Fine Gael og Fianna Fáil er terskelen svært høy for å samarbeide med Sinn Fein, sannsynligvis uoverstigelig, men de er heller ikke særlig begeistret for tanken på å regjere sammen.

Om regjeringsforhandlingene mislykkes, kan det bli nyvalg, skriver Pat Leahy i Irish Times.