En plakat som viser en kvinne som forteller en annen kvinne til problemene med FGM (Female Genital Mutilation) i Minia, Egypt 13. juni 2006. Praksisen med FGM går over to tusen år tilbake i Egypt og praktiseres mye både blant muslimer og kristne. Organisasjoner som UNICEF har finansiert programmer som hjelper å utdanne mennesker om risikoen og farene ved FGM for å endre folks mening om denne prosedyren, som av mange blir sett på som en nødvendig sosial norm. Foto: Tara Todras-Whitehill/Reuters/NTB Scanpix

Kvinnelig omskjæring, som er et alvorlig og uopprettelig inngrep der store deler av kjønnsorganet bli fjernet, har ingen helsegevinst viser en rapport fra Verdens Helseorganisasjon, WHO. Tvert i mot oppstår gjerne store problemer under menstruasjon, vannlating og faren for cyster, infeksjoner og komplikasjoner knyttet til fødsel er stor. I enkelte tilfeller stryker også den omskårne jenta med.

WHO anslår at mer enn enn 200 millioner jenter og kvinner fra mer enn 30 land i Afrika, Midt-Østen og Asia har vært utsatt for dette groteske inngrepet som blir utført fra spedbarnsstadiet og opp til ca 15 år. Det anslås videre at ca tre millioner jenter blir eller risikerer å bli omskåret hvert år.

Behandlingen av helsemessige komplikasjoner koster ca 1,4 milliarder amerikanske dollar pr. år, eller ca 13 milliarder norske kroner, også i følge WHO. Dette tallet er forventet å stige til over 21 milliarder kroner i 2047, dersom man ikke får bukt med denne barbariske uskikken.

Selv om WHO gjennom mange år har økt oppmerksomheten rundt kvinnelig omskjæring, er etter sigende INGEN dømt for dette i Norge hittil. Dette til tross for at det finnes hundrevis av jenter og kvinner som er blitt tvunget til å la seg omskjære.

Begrunnelsen hvorfor det er slik er nemlig denne:

– Det er ikke kriminelt å være omskåret i Norge. Det er kriminelt at foreldre som er bosatt i Norge tar med seg datteren sin til utlandet for å få en omskjæring. Det er dét som er forbudt, sier Inger-Lise Lien, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Selv om politiet sliter med vitner og bevisbyrden generelt i saker om kjønnslemlestelse, er parallellen til om at man kan voldta sin datter på ferie utenlands uten å risikere påtale og straff ved tilbakekomst til Norge nærliggende.

Document kunne i 2018 berette om tilsvarende unnfallenhet fra myndighetene overfor somaliske piker:

Så kommer opplysninger fra de andre bosatte flyktningene som var mildest talt sjokkerende. Jeg fikk vite at far «Hassan» ofte skrøt av at han var far til 21 barn, og at han hadde tre koner: hun som han bodde sammen med, en i Sverige, og en i nærheten av Oslo. Han hadde en «bra klan». Jeg konfronterte ham ikke med det.

Hva verre er: Politiets undersøkelser klarla at alle pikebarna allerede var omskåret, så der var det for sent å gripe inn. Derfor stilte jeg også på Barnevernets oppfølgingsbesøk hos klanen. Undersøkelsessaken var endret til «åpen», og jeg sto fram som bekymret.

Far og mor tilga meg for det, men jeg tilgir ikke Norge og det norske systemet som lar slik skje, år etter år, gang på gang. Det er et overgrep mot barna som vokser opp i et parallelt klansamfunn, og det er et pågående ran av norske skattebetalere. Prisen får vi aldri vite, men regningene fortsetter å komme, og den største av dem regnes ikke i kroner og øre.

England fikk en lov mot kvinnelig omskjæring allerede i 1985, men først i 2019 kom den første fellende dommen mot en mor som hadde latt sin datter omskjære. Når det bare i byen Birmingham avdekkes 23 tilfeller av kvinnelig kjønnslemlestelse pr. måned, så er dette betegnende for en berøringsangst og en kulturkollisjon utenfor fatteevne.

Og taperne er atter en gang små jenter.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!