Marte Gerhardsen (Ap), Trine Skei Grande (V) og Inga Marte Thorkildsen (SV)   Bildecollage: Document.no Foto : Heiko Junge/Terje Bendiksby/Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Volden i en del Oslo-skoler har eksplodert de siste årene. Og det er mest vold i de innvandrertette bydelene i øst. Hvordan skal de samme som applauderer mer innvandring finne løsninger på volden det medfører?

Mange Oslo-skoler i øst var dessverre ikke «flerkulturelle fyrtårn» likevel. De siste tilgjengelige tallene fra Utdanningsetaten i Oslo viser mer enn en dobling i rapporterte hendelser fra 1.940 i 2016 til 4.071 hendelser i 2018, skriver Klassekampen.

Omfanget av vold og trusler på skoler i Oslo har økt kraftig og er det største arbeidsmiljøproblemet i skolene i hovedstaden, mener hovedverneombudet.

Slike hendelser gir flere lærere langvarige, psykiske plager, sier hovedverneombud Einar Osnes i Utdanningsetaten i Oslo.

Oslo-lærere forteller

Document har i vinter snakket med to erfarne lærere i Oslo-skolen. De forteller om en offertilnærming til voldsutøvere som gjør at fokus rettes mot å forstå at voldelige elever egentlig er ofre, mens ofrene for volden får stadig mindre fokus. Voldsomfanget er nå så stort at det er utrygt å være både elev og lærer ved Oslo-skolene.

Lærer 1 er ansatt i videregående skole.

Før skolestart i 2017 utarbeidet politiet i Oslo en «verstingliste» med nærmere 40 navn på elever som knyttes til vold og narkotika. Det var altså for ett år siden. I 2015 var det rapportert 900 voldshendelser mot ansatte i osloskolen. Av disse var 601 alvorlige. Året etter rapporterte lærerne i hovedstaden om 1.940 tilfeller av vold mot lærere. Hele 901 av dem var svært alvorlige hendelser med spark, slag med gjenstander, trusler med kniv, biting og andre alvorlige trusler. Volden ser altså ut til å fortsette, sier han til Document.

Tallene fra Utdanningsetaten viser en eksplosiv utvikling. Både den alvorlige og den mindre alvorlige volden er doblet fra 2016 til 2018, og nasjonalt ble 14 prosent av lærerne i grunnskolen utsatt for vold eller trusler i 2018, viser tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse.

Les også om vold, trusler og utpressing på Lofsrud skole på Mortensrud.

Mange midler – ingen resultater

På spørsmål om hva som er status og hva som utfordringer forteller Lærer1:

Under et møte mellom politiet og Utdanningsetaten i Oslo kommune kom det frem at tallet på elever med kriminell bakgrunn i den videregående skolen i Oslo totalt kan ligge mellom 50 og 60. Det virker altså som det er noen få som ødelegger for de mange. For: Generelt sett er trivselen i Oslo-skolene høy. Det gjelder både i grunnskolen og i vgs.

Tiltak mot volden ser imidlertid ut til å møte skepsis blant en del eller mange lærere. Adgangskontroll: nei, nei! Å få bråkmakerne og voldsutøverne ut av klassene? Helst ikke. Hvor skal disse i så fall gjøre av seg? Fokus på voldsutøveren altså. Vi må forstå hvorfor de bråker, som Trine Skei Grande har uttalt.

Ellers er det bevilget store pengesummer for å løse «problemene» på problemskolene. Tosifrete millionbeløp. Samlet nesten 100 millioner. Debatten 9. desember i fjor gikk imidlertid på snaue 1,6 mill. i konsulentbruk. Da blir venstresidens folk «sjokkert». Nesten 100 mill. passerer greit, sier Lærer1.

Lærer2 har lang fartstid fra både barnehage og grunnskole. Han beskriver en kultur der kvinner viser liten evne til å ta parti med andre enn barna som utøver vold.

Det starter allerede i barnehagen. Muslimske barn stiller med en oppdragelse som er helt annerledes enn den norske. Det er foreldre som ikke stilles krav til, og barnehage- og skoleansatte som ikke kan disiplinere barna, heller ikke ved alvorlig vold mot andre barn. Kvinnekulturen i barnehage og skole er slik at man skal forstå og være sensitiv mot de foreldre som er de minst sensitive av alle. Det er foreldre som ydmyker ungene og bruker fysisk avstraffelse. Men de stilles ikke til ansvar. De skal bare forstås. Hele barnegrupper preges av dette, sier Lærer2.

Håpløst skolebyråd

Man må huske at det også i 2018 ble politianmeldt mer enn dobbelt så mange volds- og trusselsaker i Oslos videregående skoler som året før. Også antall elever som er mistenkt og/eller siktet, økte kraftig. Dagsavisen skrev at det er etablert et felles nettverk for samarbeid og erfaringsdeling ved skoler som opplever en opphoping av svært krevende elever. De videregående skolene som trekkes frem er Stovner, Persbråten, Bjørnholt, Holtet, Hersleb, Ulsrud, Hellerud, Etterstad og Kuben, sier Lærer1 til Document.

Søgnen og Utdanningsetaten forsøkte i det minste å ta grep. I praksis virker det som «problemskolene» er satt under en slags administrasjon. Når Ulsrud vgs. f.eks «mister» halvparten av vg1-elevene sine til andre skoler, altså at de søker seg bort pga. forholdene på skolen, kan man jo spørre: Er det greit? Bør ikke disse elevene kunne stoppes ved f.eks å oppheve «fritt skolevalg»? Nei, selvsagt ikke.

Hva den nye skolebyråden i Oslo fra SV har foretatt seg i den anledning eller hva den forrige fra Ap gjorde av praktiske tiltak utenom å bevilge millionbeløp, er ikke helt lett å få grep på. Men å henvise til at regelverket for skolen hindrer gode løsninger, har vært en begrunnelse – for ikke å gjøre noe?

Ingen løsninger i sikte

Fint om venstresiden og venstresidens lærere kunne komme opp med praktiske løsninger på Oslo-problemet. Hvordan beskytte vanlige elever og lærere mot volden i skolene vi nå ser? Hvordan unngå «taperskoler»? Hvordan unngå en «segregert» by? Når venstresiden stort sett også applauderer enda mer innvandring. Har de en plan? Lærere på lærerforum på Facebook nesten ler seg i hjel eller er mer eller mindre «sjokkert» over pengebruken til konsulenter, sier Lærer1 til Document.

Marte Gerhardsen er Utdanningsdirektør, Inga Marte Thorkildsen er Utdanningsbyråd og Trine Skei Grande er Kunnskapsminister. Nå skal skolevolden håndteres av dette trekløveret? At volden i Osloskolen vil fortsette å eskalere er mer enn rimelig å anta. Utdanningsbyråden har allerede vist at hun gir inkompetansen et ansikt.