Document trakk tilbake Ragnar Larsens artikkel om at «landssvik er lovlig» i dagens Norge i uredigert form. Vi har en god forståelse med Ragnar Larsen som er gammel pressemann og han vet og anerkjenner at ting ser annerledes ut fra en desk enn for den som skriver hjemmefra.

Saken aktualiserer noe som ofte kommer opp: Sammenligningen mellom dagens politikk og landssvik som nødvendigvis betyr de som svek under krigen. Nå betyr ikke det nødvendigvis de som løp tyskernes ærend, men også de som var unnfallende, de som snudde kappen etter vinden osv.

Det er et følsomt punkt og bør helst unngåes. Man kan stille et kontrollspørsmål: Er dette en sammenligning som fremmer forståelsen eller reiser den tvert imot hindre?

Tallet 1945 eller 1940 får en klaff eller sperre til å falle ned for mange. De skvetter. Det blir for sterkt. Det tjener ikke kommunikasjonen, og vi er faktisk i kommunikasjonsbransjen. Vi vil at folk skal forstå.

Den andre siden har ingen hemninger: Ungdomsprogrammet Newton på NRK har laget en syv minutters film om Donald Trump og klima. Det er en eneste lang uthenging av USAs president som dum, selvopptatt, uvitende og vulgær. Sekvensen er stupid. Men den er på en måte sammenfatningen av NRKs systematiske bilde av Trump, og da blir det straks mer alvorlig. Dette er det bildet vår statskanal har drillet inn i hodene våre i 3,5 år. Han har gjenoppbygd USAs forsvar. Det er han som skal gi ordre om å hjelpe Norge i en krise, og den trenger ikke være sikkerhetspolitisk. USA har en makt over finansmarkedene som ingen annen. Norge er sårbar.

Men det skulle man ikke tro når man hører på norske medier. Da høres vi ut som en moralsk supermakt.

Kanskje er det denne selvgode overlegenhetsfølelsen som gjør at vi er ekstra følsomme for sammenligninger som trekker i en helt annen retning? Vi går rundt med blottet flanke uten å forstå hvorfor.

Dette handler ikke om Ragnar Larsen. Det handler om den merkelige psykologien som nordmenn utvikler når de lever under presset av en hypermoral som blir villere og villere. Fra etnisitet til elbiler, vindkraft, mat og klima. Det er en galskap i dette som gjør oss skvetne.

Vår løsning er å ta ett skritt om gangen. Vi kan uansett ikke konkurrere med de andre i bruken av krisemaksimering, stempling og utestengning  fra fellesskapet. Vi er ikke der. Vi er faktisk ganske vennlige.

Det er Ragnar Larsen også.

Jeg betviler ikke et eneste av eksemplene Ragnar Larsen kommer med. Nordmenn må bøye seg inn under en annen lov enn den norske og konvensjonene tolkes på en måte som gjør at andre kommer først. Det skjer en befolkningsutskiftning og den er smertefull. Hvis myndighetene ikke tar grep vil nordmenn bli i mindretall en gang etter midten av århundreskiftet. Penger er ikke det viktigste. Eierskap til landet er.

Når man ser tempoet i befolkningsutskiftningen, og utviklingen av kriminalitet og anarki, kan man lett bli fristet til de sterkeste sammenligninger.

Men det sviket vi ser i dag er av en annen art enn i 1940-45. Vi er usikre på om sammenligningen er fruktbar.

Document lever på og av å være tvisynt. Vi skal kunne se begge sider av saken. Hvis vi skal nå frem til den solide gruppen som bærer samfunnet og som følger med uten å si så mye må vi vise at vi ser mange perspektiv.

De sitter og vurderer om vi har vurderingsevne.

Derfor disse ord.