Julie Dahle 
Ann Heberlein frykter konsekvensene av den høye andelen kvinnelige studenter innen samfunnsfagene. Foto: Frankie Fouganthin/Creative Commons
Den høye kvinneandelen innen enkelte fag på universitet og høyskoler utgjør en trussel mot ytringsfriheten, mener svenske akademikere, som advarer mot kvinners tilbøyelighet til å ville forby ytringer.
Debatten blusset opp etter at studenter ved Gøteborgs universitet prøvde å stoppe Sverigedemokratenes partisekretær Richard Jomshof, fra å holde en forelesning i politisk kommunikasjon.
Dette absolutt u-akademiske forsøket på å stoppe en gjesteforeleser fra å holde en forelesning i politisk kommunikasjon ble kraftig kritisert av Göteborgs-posten på lederplass.
En uke før denne lederen kom på trykk, tok fire svenske akademikere med den kjente professoren i teologi-etikk, Ann Heberlein, et kraftig oppgjør med kvinnenes rolle i denne høyst u-akademiske disiplinen.
Debattinnlegget i Expressen peker på årsakene bak flere tilfeller av «no platforming» i Sverige. Det engelske uttrykket innebærer å nekte enkelte stemmer en plattform eller scene å snakke fra, slik at upopulære stemmer effektivt fryses ut eller knebles.
Eksemplene Heberlein og hennes medforfattere tar utgangspunkt i, er en granskningssak der studenter leverte et diskrimineringsvarsel om en professor, etter at vedkommende holdt et foredrag om biologiske kjønnsforskjeller.
Videre skal en muslimsk student ha «anmeldt» et foredrag fordi det handlet om John Stuart Mills tekster om religion som sosialt fenomen. En gruppe psykologistudenter skal også ha prøvd å stoppe deler av et kurs som handlet om det maskuline versus det feminine.
Kvinnetunge utdanningsinstitusjoner
Akademikerne påpeker at protestene kommer fra fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner med høy kvinneandel, og at varslerne hovedsakelig er kvinner.
Även i Sverige utgår protesterna från ämnen och högskolor med stort kvinnligt deltagande. Underskrifterna kom främst från genusvetenskap, sociologi, socialantropologi, konstvetenskap, kulturvetenskap och globala studier. Göteborgs universitet, Södertörns högskola och Konstfack utmärker sig. Två tredjedelar av undertecknarna är kvinnor. I fallen ovan var alla anmälare kvinnor.
De fleste akademikerne som varslet om forelesere de ville ha fjernet kom altså fra kjønnsstudier, sosiologi, sosialantropologi, kunsthistorie, kulturvitenskap og utviklingsstudier. Kjønnsfordelingen på disse studiene har tung kvinneovervekt. Tilsvarende overvekt av kvinner ser vi i norske utdanningsinstitusjoner.
SSBs oversikt over andelen kvinner i ulike studieretninger viser at nesten 80% av studentene ved helse- og sosialfaglige studier er kvinner. Ved lærerutdanning og annen pedagogisk utdanning er kvinneandelen 75%, mens den ved samfunnsfag og juridiske fag er 63%.
Innleggsforfatterne påpeker at den høye kvinneandelen medfører større ønske om å kneble ytringsfriheten.
Styres av redsel og uro
Documents kommentarartikkel om den nye regjeringssammensetningen peker på det samme fenomenet som innleggsforfatterne er opptatt av. Når man tar utgangspunkt i femfaktormodellen, skårer kvinner høyere enn menn på personlighetstrekket nevrotisisme.
Varför kvinnor i genomsnitt har denna tendens verkar inte klarlagt, men överväganden som Riksrevisionen (RR) gör i en aktuell studie (av mäns och kvinnors sjukfrånvaro) är relevanta (RiR, 2019:19, sid. 58).
”Psykologisk forskning om personliga egenskaper (femfaktorteorin) visar att män och kvinnor i genomsnitt skiljer sig åt i flera avseenden”, skriver RR. En skillnad är ”att kvinnor i genomsnitt uppvisar … en större benägenhet för depressiva reaktioner och känslor som stress och ångest”.
Det at kvinner har større tilbøyelighet til å få depressive reaksjoner og følelse av stress og angst, gjør samtidig kvinner mer tilbøyelige til å forsøke å unngå slike følelser. Når andelen kvinner blir betydelig høyere enn andelen menn vil det kunne skapes konsensus om at forbud mot ytringer er det beste. Da slipper man å utsette seg for skremmende holdninger eller uttalelser man blir opprørt av. I et slikt klima har ytringsfriheten svake kår.
Vi går alltså mot en tid där det blir allt svårare att lägga fram tankar som kanske är sanna men som vissa, allt starkare grupper, vid högskolorna inte kan hantera.
Argumenter er bedre enn forbud
Å ville forby alle uttalelser man ikke liker er totalitært. Meningsmotstand må møtes med argumenter, ikke med taleforbud. Å organisere verden på en slik måte at man ikke skal utsettes for å høre argumenter man ikke liker er kontraproduktivt og ekstremt polariserende for det offentlige ordskiftet, men det er også kunnskapshemmende.
Universiteten och dess parter bör nu agera proaktivt innan situationen förvärras och sluta upp kring yttrandefriheten, utan vilken det intellektuella livet på våra högskolor förtvinar och samhället i förlängningen stagnerar.
Debattinnlegget er signert av:
Ann Heberlein: Teologie doktor i etikk, forfattar, medlem av Moderatarna
Guy Madison: Professor i psykologi ved Umeå universitet
Erik J Olsson: Professor i teoretisk filosofi ved Lunds universitet
Magnus Zetterholm: Dosent och lektor i Ny-testamentets eksegetikk ved Lunds universitet
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
