Demokratene åpner nominasjonskampen med et selvmål

Bernie Sanders scorer best fordi han er konsistent og gjenkjennelig: At denne gjenkjenneligheten bygger på en ideologi som har slått feil hver eneste gang den er prøvd, kommer i annen rekke. Tilhengerne tror alltid at paradiset venter. Foto: Carlo Allegri/Reuters/Scanpix

Alle satt klar og ventet på resultatene: Kandidatene med deres stab og frivillige og mediene. Men det varte og rakk. I 23-tiden lokal tid skulle resultatene ha tikket inn, men det forelå ingenting og slik fortsatte det.

Omsider kom forklaringen: En app sviktet. Demokratene ville være innovative, men noe gikk skrekkelig galt og resultatene måtte håndtelles. I tillegg satt det alt for få på «sentralen» som tok imot henvendelser fra valgdistriktene. Det hele brøt sammen.

Folk gikk skuffet hjem.

Kandidatene forsøkte å gjøre gode miner til slett spill og holdt «seierstalen» de hadde forberedt.

Bernie Sanders og Pete Buttigieg offentliggjorde egne tall for ikke å la en konkurrent stikke av med en innbilt seier.

Bernie

Alle forventet at Bernie skulle gjøre det godt. Det har han nok også gjort, han har ligget i tet. Sanders holdt en standard sosialistisk pep-talk, bygget på fraser og løfter. Han snakker som om han lever i USA på 60-tallet, med stengte grenser og raseskille. Virkeligheten er at grensene er åpne, illegale strømmer inn og i mange stater hvor Demokratene styrer, får alvorlig kriminalitet ingen konsekvenser for deres opphold. Demokratene betrakter de illegale først og fremst som stemmekveg. Bernie lovte da også «a path to citizenship».

Bernie er i virkeligheten en stor populist i den dårlige betydning av ordet. En forfører. Han har mange millenials blant sine tilhengere. Dette er unge som er tvunget til å bo hjemme hos sine foreldre, de har tatt rådyre universitetsutdannelser. De åpne grensene sørger for at jobbene blir fylt av mennesker som er villig til å jobbe for lavere lønn og flere timer. De blir med andre ord snytt.

I stedet pisker Bernie opp et raseri mot de som sitter med makten, det er et blindt raseri.

Biden

Det var allmenn enighet om at Joe Biden hadde gjort et dårlig valg. Biden har lenge slitt, norske journalister har bare ikke fått det med seg. De håper at fortiden gjentar seg. Men Biden satt for tett på makten i åtte år til å slippe uskadd fra det. Sønnen Hunters diverse eventyr, fra strippere han får barn med, men benekter farskapet, til kokainmisbruk og styreplass i et korrupsjonsberyktet ukrainsk selskap til 83.000 dollar måneden – en jobb han selv innrømmer ikke å ha hatt forutsetninger for, begynner å gjøre sin virkning. Folk er ikke dumme. De får med seg realitetene og kan regne. At Hunter fikk styreplassen bare måneder etter at Joe ble Obamas utsending til Ukraina, gjør ikke saken bedre. At Biden satt på et podium og skrøt av at han truet Kiev til å sparke riksadvokaten, ellers ville han holde igjen 1 milliard dollar, er en dumhet så stor at den ikke lar seg retusjere bort. Særlig ikke når Demokratene nevner Bidens og Burisma 400 ganger i riksrettssaken i Senatet.

Biden har blitt konfrontert med Hunter og Burisma på flere valgmøter og i intervjuer. Han reagerer med å forsøke å avvæpne utspørreren, men når det ikke nytter blir han irritert.

Det er tvil om hans mentale evner. To ganger har han forvekslet Iowa med Ohio, og det er bare en av mange eksempler på at han roter.

Han sier tullete ting. I natt sa han igjen at han vil bygge på «vitenskap» ikke «fiksjon». Hva har politikk med vitenskap å gjøre?

Warren

Elizabeth Warren har bleknet litt, men har en ivrig skare frivillige som banker på dører. Hun lyder som en skolelærerinne fra 70-tallet som forsøker å pumpe seg selv opp med can-do-fraser. Hun sier amerikanerne er kjent for å finne store løsninger på store problemer og «we can do it again». Men selv har hun levd et helt annet liv enn det hun fremstår som: Hun brukte sin kunnskap om kredittlovgivning til å gi kredittselskapene råd om hvordan de skulle unnslippe skatt. Biden var for øvrig i hele tiden i Senatet kredittselskapenes mann, og sørget for at det ikke var mulig å få slettet kredittkortgjeld ved konkurs.

Begge vil få sin fortid i fleisen hvis de skulle komme videre.

Warren har løyet mange ganger, om sine indianske røtter, og at hun ble sparket fra jobben da hun ble gravid. Hun har selv gitt intervjuer hvor hun forteller en helt annen historie. I våre dager er det alltid noen som finner ut om du har sagt noe annet på et tidspunkt.

Buttigieg

Pete Buttigieg er bare ord, fete floskler, og det høres ikke ut som han skriver talene selv en gang. Det er «fellesskap» og «coming together» uten innhold. Men nok av utfall mot presidenten når anledningen byr seg.

Pete er homofil, og derfor elsker NRK ham og tror han kan bli en ny Obama. Men Buttigieg har null appell blant svarte og den politiske korrektheten tilsier at man må gå varsomt frem med å påpeke at svarte er fordomsfulle. Men det er de.

Det kan også være at de finner borgermesteren fra South Bend Indiana for å være falsk. Han virker sydd sammen av reklamefolk som har laget markedsundersøkelser over hva som kan selges.

Men politikk er ikke slik lenger. Obama brukte opp den muligheten.