Kommentar

Over hele verden går folk med ansiktsmasker, reiser kanselleres og folk settes i karantene, og alt forbindes med Kina. Det er bad for business. Fra esplanaden foran Eiffel-tårnet i Paris 1. februar. Foto: Gonzalo Fuentes/Reuters/Scanpix

Corona-viruset kan få uante konsekvenser for det kommunistiske diktaturet. Det er ikke slik at regimet kan gjøre akkurat hva det vil. Det foreligger en slags kontrakt, bygget på kinesisk historie: Keiseren har et mandat fra himmelen, men dette mandatet forutsetter at han oppfyller sine plikter.

Da reformene i Kina begynte var den stilltiende forståelsen at regimet hevet folks levestandard. Til gjengjeld ga folk avkall på sine politiske rettigheter. Kina opplevde stor fremgang. Men når motgang inntraff, som under nedturen i verdensøkonomien i 2008-09, svarte regimet med å øke gjelden og byggeprosjektene. Kina fikk rene spøkelsesbyer. Regimet trodde det kunne jukse seg ut av problemer som andre land slet med. Det ga en falsk følelse av mestring.

Det store omslaget kom med president Xi Jinping da han erklærte seg president på livstid. Slik ble han ikke den fremste blant likemenn. Han ble keiser. På livstid. Dette likte ikke kineserne.

Alt som skjer faller nå på keiserens kappe: Xi Jinping har hatt grandiose mål, fremst One Belt – One Road – en global silkevei som skulle gi Kina verdensherredømme.

Men Kina er ikke rigget for å styre verden. Det er for stivt og rigid. Det viste seg for alvor da Hongkong-demonstrasjonene utviklet seg til et forsvar for eget rettssystem og innbitt motstand mot utlevering til Kina, til å bli en kamp mot diktaturet. Det store sjokket for Beijing kom med kommunevalget da demonstrantene gjorde nesten rent bord. Selv pro-demokratibevegelsen ble overrasket.

Alt som skjer i Hongkong tolkes nå inn i en maktkamp med Beijing.

Kinesiske kommunister har det med å bli paranoide når de må forsvare seg. Trump har forstått dette og roser det gode vennskapet med Xi Jinping. Men følelsene gjengjeldes ikke, i hvert fall ikke på systemnivå: Kina hadde håpet at det skulle komme en avløser 3. november. Slik ser det ikke ut. Dermed må Kina forberede seg på enda tøffere forhandlinger i annen runde.

Huawei var en annen prøvesten på forholdet. Kina har bygget opp Huawei til å bli en global aktør som hadde posisjonert seg til å bli verdensledende på 5G-markedet. Trump-administrasjonen oppdaget hva som foregikk. Hvis Kina kontrollerte 5G ville det ha kontroll på den digitale infrastrukturen i hele verden. Vestlige land hadde gått som søvngjengere inn i Kinas favntak.

Men som alltid med diktaturer: De overspiller og blir dumdristige. Huawei følte seg selvsikre nok til å forsøke å lure vestlige finanssystem for å gjøre business med Iran. Derfor ble selskapets økonomidirektør, datter av grunnleggeren, arrestert i Canada.

Dette var en nasjonal ydmykelse Kina sent glemmer.

Det samme var valget av et pro-selvstendighetsparti på Taiwan.

Her var tre røde linjer for Beijing: Hongkong, Huawei og Taiwan. Alle var overskredet.

Beijings nerver var i helspenn. I dette klimaet oppstår en ny virusepidemi i Kina. Regimet reagerer instinktivt og arresterer legene som forsøker å slå alarm.

Samtidig var lokale myndigheter så dumme at de inviterte 40.000 familier på et enormt koldtbord for å feire nyttår. Dermed ble viruset spredt med rekordfart.

Frykt og sensur skaper kaos i en krisesituasjon. Derfor går det galt i Kina.

Regimet blir liggende etter utviklingen.

Regimet har mistet grepet. I det øyeblikk det ene land etter det andre innstiller flyvninger, setter reisende i karantene og stenger grensene mot Kina, oppstår en kjedereaksjon: Frykten overtar.

Det ser vi i dag på Kinas børser. De faller 8 prosent, mens børsene i Hongkong og Tokyo såvidt faller. Det sier alt om tilliten til Bejing.

Hvor trygt sitter regimet? Det er det ingen som vet.

Xi Jinping må ha store forestillinger om seg selv. Men en keiser som tror han kan gå på vannet, har overraskelser i vente. Det strømmer på med begivenheter som viser at han har mistet himmelens mandat. Keiseren må nemlig gjøre seg fortjent. Da vil lykken smile til ham.

Hvis himmelen blir vred på keiseren, vil folket vende seg mot ham.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!