Erlend Wiborg. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Hvem betaler for helsetjenester til IS-kvinnen og hennes barn? Kvinnen har trolig vært utmeldt av den norske trygdeordningen mens hun var «statsborger» i kalifatet.

– Skattebetalerne skal ikke betale et øre mer enn nødvendig for IS-kvinnen, sier Erlend Wiborg (Frp), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite.

Wiborg har stilt skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Røe Isaksen:

«Dersom en person har bodd flere år i utlandet gjennom eksempelvis å frivillig ha tilsluttet seg en terrororganisasjon, og følgelig ikke er medlem i Folketrygden – hvilke rettigheter til helsehjelp vil vedkommende og eventuelle barn ha ved retur til Norge?»

Lokk på informasjon

Etter at den terrorsiktede IS-kvinnen og hennes to barn ble hentet til Norge i januar har det vært svært vanskelig å få ut informasjon om nær sagt ethvert forhold som berører saken. Regjeringen og særlig utenriksdepartementet har lagt lokk på praktisk talt all informasjon om saken.

Utenriksdepartementet har ennå ikke svart Jon Engen-Helgheim (Frp), som har spurt om de totale kostnadene «i forbindelse med hjemhentingen av den 29 år gamle norsk-pakistanske kvinnen med IS-tilknytning og hennes to barn». Departementet viser til at man ennå ikke har den totale oversikten.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har sagt at IS-kvinnen må betale egne utgifter, men dette gjelder kun selve reisen.

Blir utmeldt

Hovedreglene er at norske statsborgere automatisk blir utmeldt av folketrygden etter å ha opphold seg i utlandet i mer enn 12 måneder. Deretter blir man innmeldt igjen hvis man flytter hjem og skal bo her lenger enn 12 måneder.

– Vi må få avdekket om IS-kvinnen får bedre behandling enn vanlige nordmenn som har opphold seg i utlandet, sier Wiborg til Nettavisen.

Han mener IS-kvinnen ikke har rettigheter etter folketrygdloven, og vil vite hvem som betaler for helsekostnadene.

– Ut fra sånn jeg leser reglene er hun ikke medlem av folketrygden lenger og har dermed ikke rett på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og så videre. Hvis hun har fått helsehjelp så må det selvfølgelig finansieres av henne selv, sier Wiborg.

Erlend Wiborg har gitt følgende utdyping av sitt spørsmål til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen:

Hovedregelen for å få helsehjelp er medlemskap i Folketrygden og bosted i Norge. Folketrygdloven kapittel 2 oppstiller vilkår om medlemskap for å blant annet ha rett til helsetjenester og en rekke ytelser. Mindreårige barn følger foreldrenes medlemskap. En person som er pliktig medlem mister medlemskap når utenlandsoppholdet varer mer enn 12 mnd. Frivillig medlemskap opphører ved flytting til utlandet.

Spørsmålsstiller er på denne bakgrunn av den oppfatning av at personer som har tilsluttet seg terrororganisasjoner også må forholde seg til reglene som gjelder for befolkningen for øvrig. Dette bør gjelde uavhengig av om personen tidligere har fått spesialbehandling som eksempelvis statlig eskorte til Norge.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!