Overskriftene til NTB-meldinger kan av og til gi et litt trøtt førsteinntrykk av innholdet. En notis mandag morgen har tittelen: «Barnehager får plikt til å kartlegge barns norskkunnskaper».
Fra 2021 blir alle barnehager pålagt å kartlegge norskkunnskapene til barna. I dag gjøres dette bare i en av tre barnehager.
Ja, alt skal jo kartlegges i våre dager, sånn at man holder liv i en hær av bokførere i forvaltningen som hadde gjort større samfunnsnytte hvis de feide gatene.
Og man vet jo at en betydelig andel av barna i Norge ikke kan norsk, all den tid 7,9 prosent av 15-åringene blir fritatt fra PISA-testene på grunn av manglende norskkunnskaper.
Så man spør seg omtrent hvor mange av barnehagebarna som ikke kan norsk. Kanskje det finnes foreløpige tall fra den tredjedelen av barnehager som allerede kartlegger?
Man speider nedover NTB-meldingen:
– Vi vet at det hver høst er seksåringer som starter på skolen uten å kunne snakke og forstå norsk godt nok. For disse barna blir skolestarten ekstra tøff, sier kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande (V).
– Derfor vil vi innføre en plikt for kommunene til å vurdere norskkunnskapene til alle barn før skolestart, sier hun.
Plikten skal gjelde fra høsten 2021, og tiltaket er en oppfølging av Granavolden-plattformen.
I rapporten Spørsmål til Barnehage-Norge 2019, som publiseres mandag, kommer det fram at det er enn høyere andel barnehageansatte som behersker norsk enn for fire år siden.
Jakten er forgjeves, den informasjonen dukker ikke opp.
Men så, helt på slutten av teksten kommer det mest oppsiktsvekkende:
I 2015 opplevde en av tre av styrere at ansatte ikke hadde tilstrekkelige norskkunnskaper til å kommunisere godt med kolleger, barn og foreldre. I dag gjelder dette én av fem ansatte.
Hver femte ansatte i barnehagene kan altså ikke norsk.
Hva forteller dette om barnehagenes evne til å være den arenaen for språk, integrering og sosialisering som samfunnet setter sin lit til?
Barnehagene er langt fra eneste arena hvor norsk er på vikende front. Vi vet jo at det samme gjelder på byggeplasser og i håndverkerbransjene generelt. Men det er enda mer påtagelig i servicenæringer med utstrakt grad av publikumskontakt, som butikker, restauranter, kurerer, drosjer etc.
Faktum er at norsk ikke lenger er et felles språk i Norge. Velkommen til flerkulturen.
Det er like greit bare å hoppe over kartleggingen, innse svikten, erkjenne at man har lukket øynene for denne utviklingen altfor lenge, og treffe drastiske mottiltak. Det er for sent å vente til rett før skolestart.