Halvor Fosli kommer nå med boken «Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid». Dersom boken vinner bred folkelig sympati, kan vi dessverre ikke vente annet enn at Fosli raskt vil bli erklært om ikke rasist (kanskje det mer formildende «kristen-rasist» hos de ekstra frilyndte?), så i hvert fall «innvandrerfiendtlig» e.l. av våre godhetsposører i de politisk korrekte partier og miljøer. Disse meningsprodusentene med kritikkløs spalteplass i de respektive medier har over flere tiår altfor mange virkelighetsfraskrivelser og faktaunderslag å forsvare til at Fosli kan få fremme utsikter til et «nasjonalt sammmenbrudd» relatert til masseinnvandring, uten å bli erklært som en slags brunspettet folkefiende.

Bare spør historikeren Terje Tvedt, den opprinnelige ml-eren som overrasket med begrepet «godhetstyranniet» i sin tid, og boka «Det internasjonale gjennombruddet», der han ser innvandringen i sammenheng med våre skinnhellige moralpolitiske idealer rundt bistandspolitikken, og slik ser parallelle svakheter i den norske håndteringen av innvandring. Tvedt påviser den åpenbare mangelen på kontroll med innvandringsbølgen, og ikke minst mangelen på seriøs kritikk av islam i norske medier. Det som svir mest for makteliten, er nok at Tvedt viser hvordan deres forherligelse av «det flerkulturelle Norge» har ført til at staten ikke lenger vil – eller tør – å gi noe fortrinn til norsk kultur og tradisjon. IKEA tør visst ikke lenger å bruke ordet «jul» i forbindelse med sine produkter, det heter nå «vinterfest-artikler».

Hvor bevisstløst norsk akademia er i forhold til den åpenbare koblingen mellom bistands-evangelium og innvandring, kan illustreres med Dagsavisens anmeldelse av Tvedts bok i fjor av professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jarle Simensen. Der presterer Simensen, etter at alle oppegående akademikere burde være kjent med og innsett «de svenske tilstander», å bruke dette som en kritikk mot Tvedt: «Derimot kunne man ønsket mer av systematiske sammenligninger med andre nordiske land, spesielt Sverige, som hele veien har tjent som forbilde også i bistands- og integreringspolitikken.» Sverige som «forbilde også i bistands- og integreringspolitikken»!? Hvor har professor emeritus Simensen vært de siste tiårene? På misjonsmarken?!

Nå er ikke Simensen blant de brunskvettende, så vidt jeg kan se, bare blant de uvitende eller virkelighetsfornektende. De virkelig brunskvettende synes derimot knapt å ha en klar tanke i hodet om reell innvandringsproblematikk, unntatt at å være enige om at alle som advarer om en negativ utvikling, må skammes og brunmales. Spetakkelet rundt KrFs mulige inntreden i regjeringen i fjor og det tilhørende angrepet på kvinners rettigheter og selvbestemmelse over egen kropp, avdekket nettopp en slik norsk handlingslammelse rundt det mest smertefulle svik av alle: rundt forsvaret av sentrale norske likeverdsprinsipper for begge kjønn, åpenbart også i skyggen av frykten for islamsk krenkethet. Vi måtte derfor bivåne en ynkelig lav åling rundt kvinners selvbestemmelse over egen kropp, så vel som et påfølgende smuldrende forsvar for jøders og homofiles rettigheter til å gå trygt på gaten, osv.

Halvor Fosli skrev i denne forbindelse en kommentar på HRS i fjor i forbindelse med at Hareide ville angripe støtten til HRS: «Hareide er neppe interessert i integrering, slik jeg har forklart begrepet her. Det er segregering som står hans hjerte nær: Ulike etniske grupper og religiøse menigheter som lever side om side, og har en overfladisk, høflig respekt for hverandres ulike livsformer. Det fungerte under ikke-demokratiske imperier, men er umulig å kombinere med demokratiske nasjonalstater (med mindre det er snakk om grupper som er svært fåtallige).»

Akter vi å lære av svenske tilstander?

Mange andre enn Tvedt og nå Halvor Fosli har selvsagt påpekt samme problematikk uten å komme mellom to permer – samt at dette gir en slags «omvendt rasisme» der man fortsetter å skyve under teppet problemer rundt «utenforskap, svekket velferd, vold og kriminalitet» og «bombeeksplosjoner, bilbranner og angrep på nødetater som hverdagens orden», som Christian Skaug skriver i sin omtale av Foslis kommende bok her på Document.

Svenskenes Moderat-leder Ulf Kristersson kommenterer nå Stefan Löfvens hardt kritiserte intervju i SVT i helgen. Han går i strupen på Löfven, men han pistrer også om unnskyldning for hvordan hans eget parti har behandlet innvandringskritiske røster. Flere må dele ansvaret, også Moderaterna, skriver M-lederen under tittelen «Om det här med att ta ansvar» på Facebook tirsdag kveld:

«Moderaterna erkänner utan omsvep att vi har ett delansvar. Även vi borde ha agerat tidigare, tydligare och kraftfullare. Och i den mån mitt parti har bidragit till att smäda och frysa ut de röster som ville och vågade lyfta problemen, så förtjänar de min och mitt partis förbehållslösa ursäkt.»

Joda, det passer nok godt å melde sin nye forståelse nå, og samtidig få inn et tidsriktig lyskespark mot hans egne forgjengere Fredrik Reinfeldt og Anna Kinberg Batra.

I Sverige begynner altså tidligere godhetsposører i flere partier, stilt overfor et stadig mer rasende og SD-sympatiserende folk (Sverigedemokraterna er nå største parti i Sverige), å krype til korset (pun intended) og vil nok snart at hevde seg «grovt misforstått» og at «ulike parlamentariske konstellasjoner» har hindret dem i å handle effektivt – det har da ikke stått på viljen!

Problemet er korrekt nok at flertallet i den svenske Riksdagen i inneværende sesjon ikke er i nærheten av å tillate noen skikkelige inngrep. Det har blitt et tverrpolitisk mantra gjennom de siste 3–4 riksdagssesjonene at alle som yter den minste kritikk av den løsslupne svenske innvandringspolitikken, er fascister, rasister og det som verre er. En del av disse har de jevnlig puttet i fengsel også, for utsagn som knapt hadde løftet et øyebryn i f.eks. Danmark.

Konsekvensen av denne brede avskaffingen av sunn fornuft, med det svenske folk som neglisjert kritisk instans, er at det samme svenske folk har mistet tålmodigheten: Folkedypet synes nå, i sin avmektige forbannelse, å ville hoppe over en mer liberal «FrP-løsning» – partiet som trolig har vært en viktig buffer mot mer ekstreme partier her i Norge i flere tiår – og gå rett på et enda mer høyreorientert SD som nødvendig løsning. Godhetsposeringen synes altså å ende i et annet frislepp: en sterkt voksende ytre høyrestrømning uten klare demokratiske utfallsrom i det lengre løp. Begrepet «politisk selvskading» bør derfor snart inn i lærebøkene, med svensk øyelukkende innvandringspolitikk som et trist pionereksempel.

Til det kommende valget vil nok derfor alle de «innvandringspolitisk nyorienterte» stille seg i spissen for «de nødvendige tiltak» med stor iver (mens de egentlig bare holder på å pisse i buksa av skrekk over å kunne bli kastet ut av en godt betalt riksdagstilværelse). Og ingen ting vil bli gjort om de klarer å holde SD utenfor regjeringsposisjon videre. Tvil ikke på det.

Men hva er den politiske handlingsrammen som tilstås de av våre politikere her i Norge som innser situasjonen, og hevder de prøver å gjøre noe med det? Den er trolig helt utilstrekkelig: I onsdagens Politisk kvarter i NRK P2 diskuterte justisminister Kallmyr med Oslos Jan Bøhler. Sannsynligvis har begge et kraftig ønske om å rydde opp i de tiltakende svenske tilstander her til lands, og da særlig i Oslo. Men ut fra Kallmyrs forpinte forklaringer skjønner vi alle hvor skoen trykker: Det er fremdeles ikke mulig å dra gjennom fornuftige mottiltak med dagens sammensetning av Stortinget: Godhetsposørene i SV, Rødt, Venstre og halve Ap vil fremdeles blokkere alle funksjonelle og reelt skadereduserende tiltak, altså partiene som enda ikke har forstått hvilken skade de påfører vårt demokrati med å løpe etter alle fornuftsbaserte betenkninger med rasismekortene sine.

Og da selvsagt sterkt assistert av front-godhetsposørene i MSM, der man selvsagt forlengst har stengt kommentarfeltene sine. Der ble det jo reist kritiske spørsmål. Den norske offentlige debatt er derfor snart forkrøplet til små musepip fra de siste rakryggede nestenpensjonister som ikke uten videre kan få sin akademiske karriere knust av muselortdyrkerne i disse mediene.

Tilbake på Stortinget står et feigt Høyre og et kastrert FrP og et lettere sinnsforvirret Venstre og mumler om alle integreringsforslag de tenker å fremme neste år.

Noen som snakket om Sverige?!?

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!