I mitt hjemland, og mange andre land som har fattigdom som en fellesnevner, utvikles et gatemiljø som ligner på det man ser i Malmö.

For å forstå det som skjer i Malmö, må man forstå det som skjer i den delen av verden svenske innvandrere stammer fra.

Å kjempe harde gatekamper, vinne respekt hos andre kriminelle og holde politiet unna ved å bruke tilgjengelige midler (f.eks. korrupsjon) deretter å bli småkonger i eget distrikt eller bydel har alltid vært et mål.

I vesten tror man at disse miljøene oppstår for å kunne omsette narkotika uten innblanding eller konkurranse fra andre bander.

Dette er ikke sant.

Innvandrere fra den tredje verden vil alltid strebe for å få Vesten til å ligne mest mulig på deres hjemland.

Dette er ikke ønskelig under noen omstendighet.

Motsetninger skaper konflikter.

Jeg husker fra min egen oppvekst i Pakistan og måten bander hadde overtatt styring i bydel etter bydel. Politiet var korrupt.

Under slike tøffe og farlige omgivelser oppstår kulturer hvor mødre oppmuntrer sønner til å gå ut i gaten og kjempe mot disse bander, ikke minst for å beskytte kvinner i familien for å ikke bli en lett bytte for disse bandene.

I pakistanske filmer blir det fortalt historier hvor det å kjempe for familiens ære gir heltestatus.

Barn oppmuntres til å vinne slåsskamper. Det finnes sportsgrener som gjør kampsport til underholdning. Vinneren blir helt.

Så spør norsk og svensk politi: hvor er foreldrene?

Det er feil spørsmål.

Riktig spørsmål er: hva gjør disse foreldrene?

Svaret er enkel. De oppdrar sine sønner til å vinne gatekamper for å forsvare sine kvinnelige familiemedlemmers ære og dyd.

Hva er så løsningen?

I hvert fall ikke å slippe politikere fra annen generasjon til TV- og radiodebatter.

Annengenerasjons innvandrere har levd i konflikt mellom to kulturer. Når deres foreldre ikke klarer å velge hvor deres hjem er, hvordan skal deres barn klare det?

Vårt samfunn står overfor store utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet. Ungdommene havner i lommene på dem som selv har drevet med kriminelle handlinger og nå har fylt 18 år. For å oppdra disse ungdommene må foreldrenes tenkemåte endres. Oppskriften som blir brukt, som f.eks. å sende barna til moskeer, frata dem pass og sende dem til hjemlandet, bruke vold, gi dem dårlig samvittighet, etc. etc., hjelper ikke. Foreldrene må omskoleres for å tilpasse seg norsk kultur.

Det er dessverre få politikere fra første generasjons innvandrere men de har enten reist hjem eller valg en politisk side som hindrer dem i å uttale seg fritt.

Gjengitt med vennlig tillatelse. Først publisert på Zafar Anjums facebookside (noe utvidet her).

Forhåndsbestill Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!