I dansen rundt TV-aksjonene kommer først mye ukritisk publisitet rundt formålet, deretter gjennomføres aksjonen. Så blir det stille. Veldig stille. Vi hører svært lite om de videre prosjektene. Suksesshistoriene uteblir. Kanskje fordi de i hovedsak ikke finnes? Pengene skal ofte til veldig korrupte land. Er TV-aksjonens viktigste formål seg selv?