Etter besøk i moskeen, Den islamske forening, i Fredrikstad. Foto: Bente Haarstad..

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde fredag innvandringsstatistikk for 2018, som viser at nettoinnvandringen til Norge i fjor var på 18.103 personer.

I SSBs egen kunngjøring av statistikken, går det frem av over halvparten av nettoinnvandringen bestod av personer med statsborgerskap i Asia, nærmere bestemt 9571 personer. Den totale ikke-vestlige nettoinnvandringen var på 13.236 personer, mens de tilsvarende tallene for Europa og Nord-Amerika var 4119 og 533.

Den ikke-vestlige nettoinnvandringen til Norge i 2018 var klart lavere enn i de siste årene, og omtrent halvparten av rekordåret 2016, men tilsvarte ikke desto mindre omtrent et fjerdedels fødselskull. Nivået ligger uansett høyere enn det noen gang hadde gjort før 2002.

Om man ser på opphavsland istedenfor statsborgerskap, hvilket gir omtrent de samme tallene (f.eks. 13.575 vs. 13.236 ikke-vestlige i fjor), kan man med SSBs offentlige tall se på utviklingen helt siden 1967:

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), statistikkbankens tabell 07822.

Den ikke-vestlige innvandringen befinner seg altså fremdeles over et bærekraftig nivå, slik situasjonen har vært omtrent siden årtusenskiftet.

Tilstrømningen fra islamske land har ellers gått endel ned. Nettoinnvandringen fra Syria er for eksempel på 1071 personer. De tilsvarende tallene for Somalia, Afghanistan og Irak er henholdsvis 162, 264 og 178. Fra India har trafikken derimot økt kraftig, og nettoinnvandringen derfra satte ny rekord med 1588 personer i fjor.

Innvandringstallene for 2018 ser knapt ut til å ha fått mediaomtale, annet enn av Nettavisens Magnus Blaker.

Men veksten i innvandrerbefolkningen, som både skjer organisk og ved at innvandringen fortsetter, er fortsatt den aller viktigste drivkraften bak samfunnsendringene i Norge.