Callao-hulen i Luzon på Filippinene.

Det menneskelige slektstreet har nå fått en ny gren, etter forskeres oppdagelse av en ukjent hominin art fra en hule på Filippinene. Den nye arten som antas å ha en liten kropp, har blitt gitt navnet, Homo luzonensiss, skriver det forskningsbaserte nettstedet, nature

Oppdagelsen som først ble omtalt i Nature den 10 April, vil antageligvis gjenopprette diskusjonen om tidspunktet da de første menneskene forlot Afrika. Alderen på etterlevningene dateres til 50,000 år, noe som er å betrakte som en relativt ung art. Dette kan også være en god indikasjon på at flere ulike menneskeraser sameksisterte i den sørøstlige regionen av Asia.

De første sporene av den nye arten dukket opp for over ett tiår siden, da forskere fant restene av en fotknokkel i Callao-hulen, lokalisert på øya, Luzon, på Fillipinene. Funnet ble karbondatert til å være minst 67.000 år gammelt. Forskerne var usikre på hvilken art knokkelen stammet fra, men det ble rapportert at den hadde likhetstrekk med en liten Homo sapiens.

Videre utgravinger av Callao-hulen avdekket et hofteben, syv tenner, to fotknokler og to håndknokler med en form som var helt ulik andre menneskelige slektininger, uttaler teamet som co-ledes av Florent Détroit, en paleontolog ved det Nasjonale Museet for Naturhistorie i Paris. Etterlevningene kommer fra minst to voksne og ett barn.

«Sammen skaper de et sterkt argument om at dette er noe helt nytt», sier Matthew Tocheri, en paleontolog ved Lakehead University i Thunder Bay, Canada.

Hominin historie                                                                                                                                                                             H. luzonensis er den andre nye menneskearten som har blitt identifisert i den sørøstlige delen av Asia de siste årene. I 2004 oppdaget en annen gruppe forskere, Homo floresiensis  – også kjent som Hobbiten – en art som kun var litt over en meter høy, og ble funnet på den indonesiske øya, Flores.

Men Détroit og hans kolleger argumenterer for at etterlevningene fra Callao-hulen skiller seg ut fra H. floresiensis og andre homini – inklusive en art kalt Homo erectus, som anses for å være den første menneskelige arten som forlot Afrika for ca. 2 millioner år siden.

De nylig oppdagede molarene (jeksler) er ekstremt små sammenlignet med sine artsfrender. Opphøyde kroner på molarene slik som vi ser hos H. sapiens er ikke så tydelige som i tidligere homini. Formen på den interne emaljen bærer likevel likhetstrekk med både H. sapiens og H. erectus som har blitt funnet i Asia. Premolarene som ble funnet i Callao Hulen er små, men likevel innenfor størrelsesskala for både H. sapiens og H. floresiensis. Forfatterne av rapporten hevder at den gjennomsnittlige størrelsen på tennene, så vel som raten mellom størrelsene av molar og premolar, er forskjellige fra andre medlemmer av genus Homo.

Knokkelformen av H. luzonensis’ fotknokkel er også spesiell. De har likhetstrekk med Australopithecus – primitive homini, inklusive det kjente fossilet, Lucy, som ble funnet i Afrika. Kurvene i tå,-og fingerknokkelen til H. luzonensis gir et inntrykk av at denne arten var svært flinke til å klatre i trær.

Forskerne er forsiktige med å estimere høyde på den nye arten, fordi det er for lite materiale til å fastslå dette. Utfra dens små tenner, og fotknokkel som ble funnet i 2010, tror Détroit at dens kroppsstørrelse var innenfor skalaen for en liten H. sapiens, i likhet med ulike urbefolkninger som lever på Luzon og i andre deler av Filippinene i dag. Disse er kjent som de såkalte Philippine Negritos. Menn fra denne gruppen har en gjennomsnittlig høyde på 151 cm., og kvinnene ca. 142 cm.

The right fit                                                                                                                                           

Forskerne er nå delte i meningen om hvordan H. luzonensis passer inn i det menneskelige artstreet. Détroit heller mot at den nye arten er etterkommer av en H. erectus gruppe hvis kropper gradvis utviklet seg til former som var ulik den deres forfedre hadde.

«Du finner ulike evolusjonære stier på øyer», sier paleontolog Gerrit van den Bergh, fra Universitetet i Wollongong i Australia. «Vi kan se for oss at H. erectus ankommer en øy som Luzon eller Flores, og ikke lengre har behov for utholdenhetspreget løping, men må tilpasse seg for å kunne tilbringe nettene i trær»

Men gitt artens likhetstrekk med Australopithecus, lurer Tocheri på om hulemennskene fra Callao var etterkommere av en evolusjonær linje som migrerte fra Afrika før H. erectus.

Genetisk material fra etterlevningene kan hjelpe forskerne med å identifisere artens slektskap til andre homini, men ekstraksjonen av genetisk material har så langt feilet. Knoklene var likevel datert til å være minst 50.000 år gamle. Dette antyder at arten har eksistert i Asia på samme tidspunkt som H. sapiens, H. floresiensis og en mystisk gruppe kalt the Denisovans, som har blitt avdekket hos moderne mennesker i sørøst Asia.

«Øyene i den sørøstlige delen av Asia virker å være fulle av paleontologiske overraskelser som gjør enkle scenarier innen menneskelig evolusjon mer komplisert,»sier William Junger, paleontolog ved Stony Brook Universitetet i New York.