Innvandringspolitikken kan ikke forstås ut fra etikk og rasjonell politikk. Den må i høy grad handle om dunkle psykologiske mekanismer. På femti år kom nesten 500.000 ikke-vestlige. Hvordan skjedde det? Psykologien har rom for noe så irrasjonelt som norsk innvandringspolitikk: kognitiv dissonans, ønsketenkning, stormannsgalskap, skyldfølelse, soningsbehov, anerkjennelsesbehov, arroganse, hypermoralisme…
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
