Sehitlik-moskeen i Berlin, som kontrolleres av det tyrkiske islamforbundet Ditib. Foto: Fabrizio Bensch / Reuters / Scanpix.

Er det i lengden mulig å oppnå noen enighet mellom tyske skole­myndigheter og muslimske organisasjoner om islamundervisningen i tyske skoler?

Problemstillingen har en tid ligget og gjæret i flere av de tyske delstatene, som har ansvaret for skolene i Tyskland.

I Nordrhein-Westfalen – den folkerikeste delstaten i landet, hvor det er mer enn 400.000 muslimske skoleelever – begynte man å tilby islam­under­visning i en viss utstrekning i 2012, og tilbudet omfatter i dag rundt 20.000 skoleelever ved 250 skoler. Også Niedersachsen og Hessen har noe islamunder­visning.

Den økende etter­spørselen skaper således behov for en opptrapping og bedre organisasjon av tilbudet. I Nordrhein-Westfalen skal en «overgangs­løsning» opphøre om noen måneder. Og her kommer problemene til overflaten.

Undervisningsdepartementet i delstats­hovedstaden Düsseldorf erklærer at undervisningen er viktig for integreringen av islam i samfunnet, og den skal fremheve religions­friheten. Slik tenker man seg at innflytelsen fra «bakgårds­moskeer» skal reduseres, skriver Die Welt.

Men så enkelt er det ikke nødvendigvis. Som en av fire store islam­organisasjoner i Nordrhein-Westfalen har det tyrkiske islam­forbundet Ditib tidligere vært representert i et delstatlig utvalg som skal gi råd om islam­undervisningens innhold, men måtte forlate utvalget for to år siden. Ditib har tette bånd til Tyrkias president Erdogan, og regnes med sine 800.000 medlemmer som hans forlengede arm i Tyskland.

Det er lett å tenke seg at Ditib vil føle behov for å være et korrektiv dersom islam­undervisningen i skolene ender opp med å bli mer avrundet enn det som forkynnes i «bakgårds­moskeene».

Men i delstaten Hessen er Ditib fremdeles en av de offisielle samarbeids­partnerne i utarbeidelsen av islam­under­visningen, skriver Frankfurter Allgemeine. Delstatlig samarbeid med Ditib skjer også i Niedersachsen, dog ikke uten konflikt: Justis­ministeren har nylig nedlagt forbud mot at Ditibs imamer får besøke innsatte i fengslene.

Konflikter gjør seg også gjeldende omkring islam­under­visningen i Nieder­sachsen. Hva gjør man med det faktum at homo­seksualitet er forbudt i islam, mens Tyskland forbyr diskriminering av homofile? I den grad under­visningen nevner islams forbud, må det også presiseres hva som er samfunnets lover, krever skole­myndighetene i delstaten.

Islamforbundene så først ut til å være enige. En imam som de hadde utnevnt, gav sin fulle tilslutning til under­visnings­planen. Men et rådsutvalg med fire medlemmer avviste forslaget for to år siden. To representanter for Ditib og moské­forbundet Schura sitter i utvalget.

Koranen gir ingen plass til seksuelt mangfold, forklarte Ditibs leder Ali Ünlü i den forbindelse til Frankfurter Allgemeine.

Kulturdepartementet i delstaten forsøker likevel å presse igjennom utkastet til læreplan ad omveier. Seksuelt mangfold er ikke et teologisk spørsmål, hevdes det noe overraskende, og derfor er det ikke nødvendig med samtykke fra rådsutvalget.

Tyske myndigheter gjør altså forsøk på å modernisere islam etter eget forgodt­befinnende, og planlegger å servere denne moderniserte utgaven for muslimske skoleelever.

Forsøket på å utfordre Koranens autoritet for muslimer er utvilsomt like velment som det er fånyttes.

En meningsmåling fra YouGov som i 2017 ble offentliggjort av den tyske avisen Handelsblatt, viste at 53 prosent av de spurte i Tyskland mente at islam er uforenlig med landets verdier. Tyske myndigheter er i ferd med å finne det ut på den harde måten.

Faktum er at Tyskland ikke vet sin arme råd i omgangen med islam. Om tyskerne visste hva de gjorde, er uklart, men det å ha gitt islam så stort armslag i Tyskland, fremstår som en historisk kjempetabbe. Det er i det hele tatt ikke så enkelt å få øye på noe Tyskland har gjort riktig de senere årene.