Hvorhen er vi på vei dersom offentlig tårepersing skal bli gangbar mynt innen samfunnsstyret? Er virkelig det barnaktige opphevet til spesielt etisk høyverdig i samtiden, eller er det bare «emosjonelle glipptak» vi har måttet bevitne? Det er dessverre særkjennende for den alternative kompetanse som preger dem som føler og mener mye, men kan og forstår lite.