Jeg ser ofte for meg Erna, stabbende rundt i hagens utkant, smilende, på stø kurs på korte ustø ben mot stadig nye avtaler. At jeg alltid reiser med, med kaffen i hånden, byksende etter. Nei, Erna, nei! Kom her! Ikke – Nye avtaler å inngå, nye badebasseng å plumpe ut i, nye trappetrinn å falle […]
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentLogg inn for å lese artikkelen hvis du allerede abonnerer.
Pluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
