Den store utstillingen av Weidemanns verker i Henie Onstad Kunstsenter gir oss et godt innblikk i kunstnerens maleriske prestasjoner gjennom et langt liv. Men verkene er ikke lenger hva de var, de mangler konteksten og det høystemte skrytet. Det er noe mistrøstig over det hele, som om ikke bare kunstneren har vandret heden, men også verkenes vitalitet.

Logg inn for å lese videre (abonnenter).

Støtt uavhengige nyheter!

Bli abonnent

Pluss-artikler blir åpnet 48 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.