Reklameguru og Stabæk-entusiast Ingebrigt Steen Jensen er lei av at Arbeiderpartiet ikke skaper entusiasme. Sammen med sin samboer Trude Solheim, fremmer de ti saker som de håper kan gjenreise partiet. Klassekampen promoterer velvilligst:

– Arbeiderpartiet bruker mye energi på å være kritiske til alt regjeringen foreslår. Det er jo ingen som tenker «jeg skal stemme på dem, fordi de kritiserer alt».

Jensen og Solheim savner et Ap som «skaper energi og retning». Dette høres jo ut som tatt rett ut fra en pep-talk i garderoben før en fotballkamp. Et politisk «best med ball»-budskap.

Jensen navigerer seg opprørt gjennom Arbeiderpartiets nettsider. Hovedsakene til partiet, arbeid, helse, klima og kunnskap får det glatte lag.

– Disse tingene skal være overordnet alt, men er drit kjedelig og ikke vinnersaker.

Og ganske riktig, fotballens 4-4-2 kan overføres til det meste her i verden, hvis man skal ta Jensen på ordet:

Han sier Ap må ha saker som gjør at partiet skiller seg ut.

– Man må ta posisjoner. Det gjelder fotballag og bedrifter, så vel som politiske parter. Da må man lete etter en posisjon som er ledig, lønnsom, hva angår å mobilisere velgere og langsiktig.

Selv om Solheim og Jensens påpeker at deres teser er en kjærlighetserklæring til Arbeiderpartiet og ikke ment som refs, fremstår ikke paret akkurat som velmenende partistøtter. Det er for eksempel «ikke mulig å skape debatt av det som står på Aps nettsider». Jensens og Solheims politiske manifestet inneholder blant annet kloke råd om å gjøre skatten mer omfordelende mellom rike og vanlige folk og om å øke utgiftene til barnetrygd og bistand. De unge må også lettere komme inn på boligmarkedet.

– Vi foreslår at en andel boliger må ha et sosialt preg. Vårt forslag er sikkert for enkelt, men her må Ap komme opp med noe som slår. Ingen eier den sosiale boligpolitikken i dag.

For den som har fulgt Jensens uttalelser og synsing en tid, kommer det ikke som noen overraskelse at han ønsker en mer liberal innvandrings- og asylpolitikk. Man tenker unektelig på Reinfeldts begrep om Sverige som en «humanitær stormakt» når man leser følgende:

– Arbeiderpartifolk vil se et parti som vil gjenreise humanismen og solidariteten. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi må hjelpe så mange som mulig.

Se hvordan det har gått med broderfolket i øst og hvor det politiske tyngdepunktet nå befinner seg. Men i Norge gjelder visst ikke de samme politiske lover, for Jensen avviser at denne politikken vil sende flere velgere i armene på Frp. Er man for en «streng eller kjip innvandringspolitikk» så stemmer man uansett ikke Ap men Frp, sier han.

Solheim og Jensen understreker at de ikke presenterer en fasit for Arbeiderpartiet, men at deres ønske er å sette i gang en diskusjon om hvilke saker partiet kan vinne valg på.

– Dette er innspill til debatten om hvordan man formulerer noe som er forståelig, og hvordan man skaper avstand til de andre partiene, avslutter Ingebrigt Steen Jensen.

Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng takker pr. epost høflig for innspillene:

«Jeg er glad for at Steen Jensen gir oss gode råd og bryr seg om partiet vårt. Jeg synes han har mange kloke tanker, og mye av det er vi i gang med i partiet.»

Under er manifestet, som bortsett fra løfter om heiarop til noe som antagelig er ment å være næringslivet («dem som skaper de store verdiene», pkt. 2), er blottet for betraktninger om hvor pengene til alle disse vidløftige ideene skal komme fra:

Støtt oss

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!