Det er blitt typisk for europeiske samfunn å fordreie fortiden for å slippe å bli forlegne på nåtidens vegne. Fortiden omskrives slik at nåtidens beslutninger og politikk fortoner seg klokere og mer forståelige enn tilfellet ville vært dersom tolkningsrammene ikke ble «tilrettelagt» så omsorgsfullt som de blir.