Kommer det kaotisk ubevisste til overflaten i eventyrets skrekk og gru? Hva skal vi tro når bryllupsnattens mørke har falt på og kongsdatteren trekker frem en slaktekniv? Hvorfor er barn så fascinert av det skremmende ukjente? Hadde Jørgen Moe vært opptatt av dem, kunne eventyret ha tapt den likefremme stilen. Fortellingen må holde på sine gåter.
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
