Mitt første møte med Platons «Hulelignelse» skjedde høsten 1968. Med tanke på årstallet var seminarrommet stappfullt av nyfrelste 68-ere. For meg som hadde arbeiderklassebakgrunn med marxisme i morsmelken og flere år på gølvet, var det en selsom erfaring å støte på så mange arrogante vestkantungdommer i samme rom.

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.