Stillbilde: Channel 4 News / YouTube.

Hvordan har det seg at en konservativ, kristen canadisk psykologiprofessor i 50-årene som ber de unge om å skjerpe seg, stå for noe og legge større vekt på sine plikter enn på sine rettigheter, har skapt seg et verdenskjent navn, fått en diger følgerskare på YouTube og trukket fulle hus under bokpresentasjoner i London?

Kanskje fordi han er en autoritetsfigur som de fleste innerst inne forstår det er behov for.

Det var i september 2016 at Jordan B. Peterson første gang for alvor ble kjent utenfor sirklene av sine psykologistudenter ved University of Toronto. Som reaksjon på et forslag til utvidelse av den canadiske lovgivningen mot diskriminering til også å omfatte kjønnsuttrykk som kunne oppfattes krenkende, for eksempel omtale av personer ved deres rette kjønn, la han en forelesning i tre deler (I, II og III) kalt «Professor against political correctness» ut på YouTube, hvor han sa sin hjertens mening både om lovforslaget og sine venstreradikale kolleger.

Er det mulig å tenke seg en slik skikkelse ved et norsk universitet?

Initiativet resulterte i voldsom polemikk mellom tilhengere og motstandere av Peterson. Ved universitetet ble det holdt demonstrasjoner mot psykologiprofessoren, som også endte opp med advarsler fra sin egen arbeidsgiver. Forsøk ble gjort på å presse ham ut av jobben. YouTube-kontoen hans – hvor man finner foredrag av ham samt en rekke forelesninger han har holdt både i Toronto og ved Harvard i tidligere år – ble stengt, men siden åpnet igjen.

Det var Petersons reaksjon på denne motgangen som gjorde ham til den offentlige skikkelsen han siden er blitt: Han nektet å bøye seg for pålegg om å bruke usanne ord for ikke å krenke lettantennelige ideologiske personer. Ubøyeligheten var imidlertid ikke til hinder for at han stod høflig og velformulert på sitt. Hos ham fantes det ikke spor av hevntrang, den midterste fingeren eller andre ufinheter.

Som Douglas Murray skriver i The Spectator, mislyktes ikke bare forsøket på å stoppe munnen på ham, det virket også mot sin hensikt. Og nå er han blitt noe mye større enn bare en motstander av den moderne kjønnsideologiens uvesen:

Today, for at least one generation, Professor Jordan Peterson of the University of Toronto has become a mixture of philosopher, life-coach, educator and guru. He has the kind of passionate, youthful, pedagogical draw that the organised churches can only dream of. Anybody interested in our current culture wars, not to mention the ongoing place of religion, should head to YouTube, where his classes have been viewed by millions.

Peterson stryker ikke folk med hårene, og aller minst de unge. Han formaner dem til ikke å sløse bort sine liv i et verdivakuum. Denne pedagogiske innsatsen har nå tatt form av en bok: I 12 Rules for Life: An Antidote to Chaos fremhever han det personlige ansvaret og visse prinsipper som hjelper en til å oppnå en meningsfull tilværelse. Mening er viktigere enn lykke, fremholder han, og føyer seg med det inn i en tradisjon som går helt tilbake til antikken. Det er som om Markus Aurelius, en forfatter de færreste i Petersons målgruppe vil kjenne, var kommet tilbake for å utgi en revidert versjon av «Til meg selv».

YouTube forener hele planeten, og folk samler seg rundt Peterson også på denne siden av Atlanteren. Nylig var han i London for å presentere sin nye bok, og trakk fulle hus. I forbindelse med besøket var han også gjest hos Channel 4, hvor han havnet i frisk meningsutveksling med Cathy Newman, og ikke unnslo seg for å le når han mente hun tolket ham vrangvillig.

Hvorfor skal din ytringsfrihet veie tyngre enn en transpersons behov for ikke å bli krenket? spør Newman. For å kunne tenke må man risikere å være krenkende, lyder Petersons svar: Du unngår jo ikke risikoen for å krenke meg i jakten på sannheten, og det er fint.

Douglas Murray skriver at det i hovedsak var unge mennesker som møtte opp til Petersons bokpresentasjoner i London, som fant sted ved Emmanuel Centre:

Those who couldn’t find a seat stood at the back of the hall. When the speaker entered, the entire hall rose to its feet. It was his second lecture that day, the fourth across three days of sold-out London events. For an hour and a half the audience listened to a rambling, quirky, but fascinating tour of evolutionary biology, myth, religion, psychology, dictators and Dostoyevsky. Occasionally a line would get its own burst of applause. One of the loudest came after the speaker’s appeal for the sanctity of marriage and child-rearing.

En slik evne til å trekke inn store deler av den menneskelige kulturens arsenal for å begrunne sine standpunkter på en måte som overbeviser et publikum sultefôret på nettopp disse tingene, er en enestående kommunikativ bragd.

Kulturkampen har altså fått en ny konservativ stjerne i Jordan B. Peterson, og en desto viktigere sådan fordi han både når frem til dem som trenger det mest, og tilkjennegir noen av de mest sentrale innsiktene:

He answered a young woman who complained that her friends didn’t listen when she spoke. He referred to the wisdom of the verse about ‘pearls before swine’. This was not in jest. It was a sincere recommendation that she should find friends who would value both her and her thoughts. Towards the end, this self-declared but far from didactic Christian mentioned in passing that ‘the central figure of western culture is Christ’.

Peterson har oppdaget noe uhyre viktig, konkluderer Murray: Vi er i ferd med å skape en generasjon av menn uten håp, mening og fundament, som vil bære nag til samfunnet. De trenger hjelp. Mange unge menn har ikke fått den hjelpen av sine fedre. Ikke alle fedre er tilstede i sine sønners liv. Peterson finner dem der hvor de oppholder seg – på YouTube.

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag!