Bildet: Den danske udervisningsminister, Merete Riisager, erkjenner at flukten fra skoler med høy innvandrerprosent har å gjøre med kultur, men hun kan ikke gjøre noe med det. Politikk reduseres til å lappe på problemene. Riisager kommer fra partiet for de ressurssterke. De som klarer seg. De innser problemene, men vil ikke gjøre noe med dem. Det blir et «klar deg selv»-samfunn. Denne utviklingen er allerede på full vei.

Før sa man at fremtiden satt på skolebenken. Man hører mindre om det nå. Er det fordi fremtiden ser mørk ut?

Når man sier «parallellsamfunn» er det «de andre» som segregerer seg. Men skolene viser at også norske foreldre og elver segregerer: De søker seg bort fra skoler hvor elever med utenlandsk bakgrunn dominerer.

Det kan være lettere å se hva som skjer hvis man kaster blikket mot land med en åpnere debatt. I Danmark opplever rektorer på gymnasier med utenlandsk dominans at de danske elevene forsvinner. Man har forsøkt seg å samle danske elever i egne klasser, men da kommer venstresiden løpende med anklager om diskriminering.

Man får rett og slett ikke gjøre tiltak som viser at drømmen om integrering ikke fungerer.

Rektorene har bedt regjeringen gjøre noe. Visse skoler blir populære for danske ungdommer og får stor søkning. De suger til seg elever fra skoler med problemer. Rektorene vil at det skal settes et tak på hvor mange de kan ta opp.

Rektorene vil ikke forholde seg til at det er underliggende demografiske og kulturelle endringer som driver utviklingen. De ønsker å regulere virkeligheten – les: elevene – så deres hverdag blir lettere.

Politikerne kvier seg for å gå inn i problemene, forståelig nok: Da vil de møte seg selv i døren.

Undervingninsminister Merete Riisager fra Liberal Alliance sier at hun ikke kommer med noe inntaksloft før i 2018. Det er rektorene sure for. Samtidig beskriver hun problemene som et resultat av «samfunnsutviklingen». Noe man ikke kan gjøre noe med. Man kan motvirke de verste utslag eller dempe dem, men ikke løse dem. Polititikk er redusert til en slik klatting og bøte-på-tiltak, som som oftest består i å kaste gode penger etter dårlige: Dvs. man forsinker bare tempoet i forverringen.

»Vi må indse, at problemerne med parallelsamfund er et samfundsmæssigt problem og derfor ikke udelukkende kan løses på ungdomsuddannelserne. Løsningen på problemer med elevsammensætningen skal i stedet findes i regeringens arbejde med indsatser mod parallelsamfund, som flere ministerier i fællesskab har sat i gang nu,« lyder begrundelsen fra Merete Riisager.

For hende drejer problematikken sig om langt mere end fordelingspolitik på gymnasierne.

Så kommer statsråden inn på hvorfor danske elever – og en del ambisiøse utenlandske – søker seg til gymnas med dansk kultur og danske elever:

»Nogle af de problemer, som vi ser på nogen gymnasierne, er de samme problemer, som vi ser i parallelsamfundene i det hele taget, social kontrol, antidemokratisme, dårlig studiekultur, snyd, lavt fagligt niveau og så videre. Man kan ikke klare det ved at indføre en kvoteordning og køre et antal hundrede elever rundt i landet og så tro, at det er klaret. Sådan ser virkeligheden desværre ikke ud,« siger Merete Riisager.

Her erkjenner statsråden at problemene på skolene er de samme som man ser utenfor skolene. De problemene hun identifiserer har med kultur å gjøre. Men hun fraskriver seg muligheten til å gjøre noe med dem. De er der bare. Riisager vet at hun ikke kan forandre på menneskene.

Det fører til en omlegging av politikkens vesen: Den blir fatalistisk i forhold til grunnleggende endringer. Nordiske borgere skal godta at deres samfunn endres til det ugjenkjennelige. Det er «utviklingen».

Men hvem har satt den i gang?

Det politikerne sier at det inntreffer demgrafiske endringer med kulturer som er annerledes enn vår. Vi skal ikke bry oss om at skoler forandres, at man må flytte på seg for å gi barna en god utdannlse. Vi skal bare godta det, og betale!

Likevel er mediene forundret over høyredreiningen i Vest-Europa og gjør alt for å motvirke den.

https://jyllands-posten.dk/protected/premium/indland/ECE9957744/mens-politikerne-diskuterer-bloeder-gymnasier-med-skaev-elevfordeling