Bildet: En ung søt pike møter til skoleåret i Lycee Queneau i Villeneuve D’ascq i Nord-Frankrike 2. september 2004. Dette er første semester med hijab-forbud i skolen. Det er 13 år siden. Mye har endret seg siden den gang. Erdogan har islamisert Tyrkia, og i Europa åpner myndighetene for hijab. Forbud mot niqab er mer som fikenblad å regne. Med Macron ved roret kan det godt tenkes fremstøt for å omgjøre hijab-vedtaket i skolen. Hvis Macron mener at islam må få mer plass, kan det godt være han vil reversere. Han har selv sagt at sekulariteten må vike for islam. Hva annet kan det være en invitt til islamistisk press? Foto: Pascal Rossignol/Reuters/Scanpix

De som fremstiller Emmanuel Macron som «deres mann» og forgyller ham som en ny Kennedy, gjør det av to grunner: Hans holdning til EU og islam i Europa.

Macron holdt en tale i Montpellier 18. oktober – på et tidspunkt hvor han ennå ikke hadde sagt at han ville stille – der han trakk opp sitt syn på islams plass i Frankrike.

Macron sa ta Frankrike til dels hadde behandlet muslimer dårlig og at det ville bli nødvendig å slakke på reglene for sekularitet, laïcite, som er Frankrikes varemerke.

Former economy minister Emmanuel Macron said on Tuesday that France had sometimes made mistakes in unfairly targeting Muslims, suggesting the country could be less stringent in applying its rules on secularism. (…)

«No religion is a problem in France today,» he told the crowd. «If the state should be neutral, which is at the heart of secularism, we have a duty to let everybody practice their religion with dignity.»

Macron befant seg ikke langt fra Nice, hvor  Lahouaiej-Bouhlel på selveste nasjonaldagen, 14. juli, brukte en 19 tonns lastebil til å pløye ned fotgjengere på promenaden langs sjøen. 83 mennesker ble drept og hele 434 såret.

Macron sier indirekte at Frankrike må bære deler av skylden for radikalisering. Frankrike må gi islam større plass.

Når man vet hva slags problemer Frankrike sliter med, er dette det samme som å helle bensin på bålet. Større plass til religiøsitet betyr større terrorfare.

Deres taushet betyr at de ikke vil se problemet og gi islam større plass. Det er to sider av medaljen.

Gavin Mortimer illustrerte Macrons uvilje mot å berøre islam i en kommentar i the Spectator:

His campaign brochure, which dropped through my door last month, runs to thirty pages and mentions Islamic extremism just once.

Da Karim Cheurfi, gikk til angrep på politiet på Champs Elysée torsdag 20 april, var det midt under tv-intervjuene med alle de 11 kandidatene. Nyheten kom før Macron fikk sine tildelte 15 minutter:

Even on Thursday night, Emmanuel Macron couldn’t bring himself to utter the word ‘Islamic’ until the 14th minute of his interview, and then it was in the context of what has been happening in Syria. The centrist candidate, whose interview occurred after news had broken of the attack on the Champs Élysées, began by offering his condolences to the dead policeman, but he spent most of his time discussing education, tax and whether there is such a thing as French culture. Not really, concluded Macron, who said the richness of France lies in its diversity.

Signalene er ikke til å ta feil av.

De som hyller Macron i utlandet, a la norske medier og politikere, signaliserer at de står for samme linje. De ønsker å åpne for mer hijab i det offentlige rom, i arbeidslivet. Den norske stat går foran.

De vil ikke erkjenne at dette betyr mer radikalisering.

Hvordan vil de reagere når terroren fortsetter? Skal de si at «vi må være enda mer tolerante»? «Gi enda mer plass?»
Macron outlines vision of French Islam, drops more ambition hints

Tips: Bruce Bawer som skriver at han heller ikke er begeistret for Marine Le Pens økonomiske politikk, men at hun var den eneste som tok den islamske trusselen på alvor. Den overskygger alt annet, skriver Bawer i pjamedia.com