Den postmoderne tenkningen raserte alle normative parametere, slik at det ikke lenger fantes sikre holdepunkter for å handle politisk og skape kreativt. På den annen side, når relativismen og normløsheten hadde nøytralisert alle handlingsimperativer, fantes det heller ingen privilegert posisjon, hverken for kulturen eller politikken. Alt var likestilt og like gyldig, følgelig også likegyldig.