Emil Boyson (1897-1979) er en språkets mester, en av dem som setter standarder for det norske språk. Personlig ser jeg etter hvert det norske primært som språklig erindring. Ja, naturen er en sterk utfordrer, men språket har nordmennene selv skapt, derfor er det inderligere norsk. Og det er mulig, dog neppe ønskelig, å imøtekomme mediesamfunnets høylytte krav om det beundringsverdig norske. Det finnes i diktningen, f.eks. hos en av riksmålets store poeter, Emil Boyson. Ingen norgesmester skal kåres. Det norske lever (tilbaketrukket) ved mange klassikere.