Hvis det skulle bli aktuelt å lage en norsk kulturkanon på kunstens område vil initiativet straks kollidere med samtidskunsten og dens teori. Det finnes nemlig ingen nasjonal kunst eller nasjonal norm lenger. I årtier, og lenge før den konseptuelle vendingen på 80-tallet, har venstresiden jobbet iherdig for å utslette den nasjonale egenarten i kulturlivet. For klassekampen og marxismen kjenner ingen grenser, og respekterer bare den internasjonale solidariteten. I det perspektiv finnes det ingen nasjonal kultur, bare en multikulturell smeltedigel der alle nasjoner og trosretninger tvinges til sameksistens.

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.