Øyvind Thuestad Tre år gamle Lea Asaad fikk en 75 cm lang metallstang gjennom øyet. Det er en hjerteskjærende historie NRK rapporterer i dag. Om et barn mamma sier har vært mobbet av de andre ungene. Hun frykter andre barn kan ha vært involvert i hendelsen og har anmeldt saken til politiet.
Men det er noen spørsmål NRK ikke stiller, noen spørsmål det er påfallende at ikke blir stilt.
– Vi skulle kose oss sammen denne førjulstiden. Lea ville ta karusell nede i byen. Nå vet jeg ikke engang om hun kommer på beina eller hvordan framtiden hennes blir, sier mamma Noor Asaad. (Foto: privat)
Lea Assad lå to dager i koma etter hendelsen. Hun har vært gjennom flere operasjoner, og må trolig leve med etterskader resten av livet.
– Da jeg så henne ligge i sykehussenga i den forferdelige tilstanden hun var i, det var knusende. Jeg falt helt sammen og begynte å gråte, sier Leas mor Noor Asaad.
Mandag 21. november leverte hun datteren sin som vanlig i Barneslottet barnehage på Trosterud i Alna bydel i Oslo. Noen timer senere ble hun oppringt av barnehagens leder, som fortalte at datteren var på vei til sykehuset med en 75 cm lang regnmåler stukket inn i øyet.
Siden har lille Lea ligget til intensivbehandling på barneavdelingen ved Oslo Universitetssykehus.Hun lå i koma i to dager og har gjennomgått flere operasjoner. Jernstanga gikk gjennom treåringens høyre øye og inn i hjernestammen. Det kunne ha vært dødelig. Hun har mistet synet på høyre øye. Lea er fortsatt innlagt, men er utenfor livsfare.
Ingen kan svare Noor Asaad på hva som skjedde med datteren i barnehagen den dagen.
– De vet ikke hva som har skjedd. Det er derfor politiet etterforsker saken, fordi ingen fulgte med på henne i barnehagen akkurat da, sier Asaad.
Asaad mener datteren har blitt mobbet i barnehagen, og at hun kan ha blitt stukket av eldre barn. Ingen ansatte i barnehagen så hendelsen.
– Jeg har flere ganger varslet de ansatte i barnehagen om at barnet mitt blir slått, men det ble aldri tatt videre, sier Noora Asaad.
Barnehagen avviser at man ikke skal ha tatt varslene på alvor.
Av mamma Noor Asaads facebookside framgår det at hun er kurder, trolig fra Tyrkia. På bildene framstår både hun og datteren som godt integrerte; Lea sågar i bunad med norsk flagg i hånda. I desember i fjor ønsker hun sine facebookvenner «God jul / Merry Christmas», det ledsagende bildet viser hjerteknuseren Lea i nissedrakt.
Vi vet altså ikke hva som har skjedd. Det var ingen (voksne) vitner. Men man bør kunne forvente av en NRK-journalist at vedkommende har et minimum av kunnskap, og at man kan resonnere – og stille spørsmål. Men noen ganger krever det et visst mot, man må ikke være redd for å stille relevante spørsmål. Eller mer presist; ikke være redd svarene man kan få.
Relevante spørsmål tar gjerne utgangspunkt i hva vi vet. Dette er så opplagt at det er pinlig å måtte påpeke det. Vi vet blant annet at kurdere ikke står høyt i kurs i Tyrkia. Vi vet også at denne konflikten har fulgt med som nissen på lasset der disse gruppene lever i eksil.
Vi kjenner også mange eksempler på at sekulære kurdere i eksil er uglesett av andre fra samme region. Ikke bare uglesett; de utsettes for mobbing. Et eksempel fra Aftenposten: Mobbet av moralpolitiet
Motsetningen mellom Erdogan-regimet og kurderne er velkjent. Denne motsetningen er blitt skjerpet etter kuppforsøket og motkuppet i sommer. Krigen i Syria har virket som et drivhus på konflikter som ofte følger etniske og religiøse skillelinjer.
Når voksne kommenterer nyhetene fra hjemlandet seg imellom må man regne med at barna fanger opp hvem som er venn og hvem som er fiende. Motsetningene har forplantet seg til Europa. Dette tør være kjent for mediene.
Ingen kan foreløpig svare Noor Asaad på hva som skjedde med Lea. Men ville det ikke vært naturlig å stille et par spørsmål med utgangspunkt i disse kjensgjerningene?
