Et fellestrekk ved det som skjer politisk i Vesten for tiden, er at etablerte politiske krefter som representerer kontinuitet, støter mot nye bevegelser som representerer brudd. Eller er det motsatt? Er oppslutningen om nye bevegelser et ønske om å gjenvinne noe av kontrollen som den globaliserte kapitalismen har tatt?

Logg inn for å lese videre (abonnenter).

Støtt uavhengige nyheter!

Bli abonnent

Pluss-artikler blir åpnet 48 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.