Et fellestrekk ved det som skjer politisk i Vesten for tiden, er at etablerte politiske krefter som representerer kontinuitet, støter mot nye bevegelser som representerer brudd. Eller er det motsatt? Er oppslutningen om nye bevegelser et ønske om å gjenvinne noe av kontrollen som den globaliserte kapitalismen har tatt?

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.