Det som slår en når en hører på trontaledebatten er fraværet av ideologisk debatt. Til tross for at verden rives av store dype konflikter, foregår Stortingsdebattene som om alt var normalt og ved det vante. Men det er det vitterlig ikke. Normaliteten fungerer dermed som en osteklokke og de som lever utenfor den bryr seg ikke. Det forekommer dem irrelevant. Stortinget kunne trengt en politiker som rystet dem.