Lars Akerhaug forteller hos Minerva om et forsøk han har gjort på dialog med Pegida-talsmannen Max Hermansen. Akerhaugs fortelling er lun og sympatisk, og han underslår ikke at anstrengelsene hans muligens har vært forgjeves. Men etterhvert som lesningen skrider forbi beskrivelsen av et politisk møte på Litteraturhuset, skaper Akerhaugs tekst assosiasjoner til notater som en […]

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.