30-årige Catharina Kristensen ble omringet av flere innvandrere på dansegulvet. En av dem blåste seg opp og begynte å slå seg på brystet. Det hyggelige ved byturen var plutselig borte, og hun bestemte seg for å reise hjem. Utenfor diskoteket stod 10-15 ropende utlendinger klar og ventet, så hun og venninden måtte ringe etter drosje. Da den kom, «løper vi ut i drosjen og smekker dørene igjen».

Catharina kan ikke feste som i 1999 lenger, ikke engang i provensielle Haderslev. Skru tiden 15 år frem, og ekstrapolér! Tilbake i 1999 ville Catharinas opplevelse vært en sensasjonell historie, og da jeg begynte å dokumentere utviklingen etpar år senere ville den vært en bloggosfærisk bombe. I dag skjer så mye av dette at jeg først nå, etter noen dager overhodet nevner den her på Document. Nesten umerkelig har vi vendt oss til mindre trygghet i det offentlige rom.