Man hører ofte at «språk er makt,» og bare de massivt uvitende nekter for at herredømme over andre kan vokse ut av taleres stemmebånd og strupehoder like vel som av geværpipene; flere av historiens store oratorer er eksempler gode nok. Hver gang noe sies eller skrives offentlig, er det imidlertid ikke bare tilhørerne eller leserne […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
