Paradokser pirrer meg, ikke minst de som leker med vårt forhold til den mest finurlige av alle fysiske så vel som biologiske dimensjoner, tiden. En hverdagsfavoritt i så måte fant jeg formulert i en bok med språkblomster begått av tyske gymnasiaster: «Es fing alles damit an, dass am Ende der Punkt fehlte» (det begynte alt […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
