Sjokket som IS nok en gang har vist seg kapable til å påføre oss ved å brenne den jordanske piloten levende, resulterer i første omgang i desorienterthet. Man spør seg hva det betyr, om ting nå vil eskalere i blodtåken, om de umenneskelige voldspsykopatene vil klare å overgå sin egen bestialitet flere ganger.

Fremfor alt spør man seg om dette kan få terrorsympatisører som bor midt i blant oss, til å skifte mening.

Det er jo ikke sånn at mennesker aldri er blitt brent levende i moderne tid. Om man holder hevnaksjoner etter den annen verdenskrig utenfor, vet vi at folk i Sør-Afrika for ikke å så lenge siden ble brent levende med bensindynkede bildekk rundt halsen. Mexicanske narkotikakarteller har også brent folk levende etter den tid.

Men Sør-Afrika og Mexico ligger på andre kontinenter. De har lenge hatt et mye høyere voldsnivå, men det har liksom ikke noe med oss å gjøre. I Europa har denslags knapt forekommet i manns minne. Og tanken på at dette grusomme har skjedd i vår egen bakgård, i en konflikt hvor borgere av våre egne land både deltar og for noens vedkommende ønsker å stelle i stand lignende saker hjemme hos oss, gjør oss dypt urolige.

Det er blitt antydet at IS denne gangen har opptrådt så grusomt at de kan støte tilhengere fra seg. Det lyder ikke overbevisende. Det kan lyde besnærende så lenge vi betrakter saken med våre egne briller, våre egne kulturfiltre, våre egne instinkter.

Det blir sagt at det ikke finnes noen støtte i islams kanoniske tekster for å brenne folk levende. Uten å ta stilling til det, er spørsmålet om det ikke uansett kan finnes støtte i den moderne islamske terrorismens voldsestetikk, som jo ikke bare har virket frastøtende.

Kan brenningen gi noen slags pervertert mening sett fra IS-terroristenes side? Det må den nesten, gitt at det på forhånd ble diskutert hvordan piloten skulle drepes.

Osama bin Laden sa ved en anledning at han kom på tanken om å ødelegge skyskrapere under krigen i Libanon i 1982, da Israels flyvåpen rammet høye bygninger. Ved å rive ned World Trade Center tok han dermed hevn på en måte som etter hans oppfatning stod i samsvar med en tidligere urett, og det spiller i denne sammenheng en helt uvesentlig rolle at USA og Israel er to forskjellige stater – det er jo store og lille Satan det angivelig er tale om.

En detalj i videoen som har spredd seg på nettet, er interessant i så måte:

Before cutting to the sickening murder, the video – released by ISIS’ Al-Furqan media centre – continues with TV-style news reports showing the dead and dying child victims of coalition airstikes.

De døde er forkullede.

Sett fra IS-terroristenes synspunkt, er det derfor logisk å se til at en fiendtlig pilot ender opp som forkullet. At det forkullede liket siden blir flatklemt av en bulldoser under bygningsrester, fullfører analogien. Deres bygninger er jo blitt ødelagt også denne gangen.

Propagandamakerne vil derfor også ved denne anledningen lykkes i å meddele sine tilhengere at rettferdigheten har skjedd fyldest ved et nøye kalibrert hevnrituale. At de skal besinne seg, virker som ren ønsketenkning.

Polariseringen vil derfor fortsette – også på vårt eget kontinent, hvor det vil ta lang tid før natten igjen blir til dag.