Å lese om utviklingen i Storbritannia, et land nordmenn har sett opp til og følte affeksjon for, er nedslående. Det er nesten ikke så man tror det man leser. Hvordan skal dette landet kunne bekjempe radikalisering og jihad? Dette er et stort land med en ærerik fortid, lange tradisjoner. Likevel går landet frivillig inn for islamisering. Det er en psykologisk gåte. Rentefrie studentlån, halalamat i forsvar og universiteter. Det er en imøtekommelse som i virkeligheten er underkastelse. Og nordmenn holdes i uvitenhet. Hva skal man da med London-korrespondenter?