Det hender ikke ofte, men innimellom gjør jeg det: titter på blomster som vokser på egen grunn, som regel mens jeg etter evne styrer unna dem med gressklipperen, eller i andres hager og langs veien mens jeg drar i den medfølgende fuglehunden og prøver å late som om den er iallfall sånn noenlunde veloppdragen. Blomster […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
