Jeg vokste opp i Gerhardsens etterkrigs-Norge i en helt vanlig, borgerlig familie. Ingen vi kjente hadde vært helter under krigsårene, og heller ikke visste vi barna om noen i nærmiljøet som hadde sviktet eller endatil sveket. De fleste familier var slik, med hverken høye fjell eller dype daler. Som gutt leste jeg uvanlig mye om […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
